I boken «Etter folkemordet» forteller historiker Ingjerd Veiden Brakstad om hvordan det var for jødene å komme tilbake til Norge etter frigjøringen. I en tid preget av sorg, usikkerhet og savn skulle de bygge opp livene sine igjen fra grunnen. De var fratatt leiligheter, hus, forretninger og alle personlege eiendeler. Boken er utgitt på Samlaget forlag.
I boka forteller hun om Arne Bodd og hva som skjedde da han i 1945 prøvde å få tilbake sykkelen som han hadde satt igjen hos noen motstandsfolk da han rømte. Bodd har selv fortalt om svarbrevet han fikk fra motstandsmannen: «et forferdelig brev med antisemittiske … sånne vanlige «jødesvin» og alt det der», skriver Vårt Land.
I en podkast har Samlaget intervjuet Veiden Brakstad om boken. Få hadde regnet med at jødene kom til å komme tilbake, forklarer hun.
Hun siterer en norsk jødes beskrivelser av hvordan det var å komme hjem til Tronheim: Jeg får ikke sove, jeg vandrer hvileløst omkring i leiligheten. Vinduene står på vidt gap, ellers får jeg ikke nok luft. Jeg er alene, ensom, bildene som ruller for mitt indre vil ikke slippe meg. Alt er så nært.
Ved frigøringen våren 1945 var de norske jødene i en særegen situasjon. De hadde ikke tapt krigen – men så mye mer. Før okkupasjonen bestod den jødiske minoriteten i Norge av omkring 2100 mennesker. Ved folketellingen i 1946 ble det registrert 559 jøder. 230 familier var fullstendig utslettet.
Veiden Brakstad viser til hvordan jødenes opplevelser stod i kontrast til den gleden og feiringen som foregikk i landet. De bar på minnene, hadde mistet titalls av familiemedlemmer og hadde i tillegg blitt fratatt alle sine verdier og eiendeler.
Dette er en bok om hvordan det er å ikke være inkludert i den kollektive fortellinga, og å ha en opplevelse som er radikalt forskjellig fra det nasjonale kollektive minnet, skriver forskerforum.no.
Her er det mange koblinger til en annen bok som kommer ut denne høsten – Synne Corells «Likvidasjonen: historien om holocaust i Norge og jakten på jødenes eiendom».
Lidelsen de overlevende norske jødene erfarte har ikke fått en tilstrekkelig oppmerksomhet i det norske narrativet om krigen, mener historikeren. Det var et perifert emne lenge. Mange trodde ikke fortellingene deres da de kom hjem til Norge.
_____