12. januar møtte preses i Den norske kirke, Olav Fykse Tveit, og leder i Mellomkirkelig råd, Berit Hagen Agøy, Norges utenriksminister Anniken Huitfeldt. Israel var tema i samtalen. Det var Den norske kirke som tok initiativet til møte.
Ifølge avisen Dagen tok Fykse Tveit og Hagen Agøy opp kirkeledere i Jerusalems bekymring for kristens fremtid i byen. Ledere i det romersk katolske og det gresk-ortodokse kirkesamfunn har nylig anklaget jødiske ekstremister for å fordrive kristne fra Jerusalem.
I et brev til avisen Times of London skrev den gresk-ortodokse partriarken av Jerusalem at kristne lider voldsomt under forføleglse av «ekstreme sionister».
Israelske myndigheter har avviste anklagen, og vist til nylige tall som forteller at antallet kristne arabiske israelere øker i landet. Kristne arabere er også blandt gruppene med høyest utdanningsnivå i landet, særlig kvinnene. «Helt siden opprettelsen, har den israelske stat vært forpliktet på religionsfrihet og tilbedelsesfrihet for alle religioner, samt å sikre tilgang til hellige steder», het det i en uttalelse fra det israelske utenriksdepartementets 22. desember i fjor.
Vi har tenkt å ta opp brevet som kirkelederne i Jerusalem skrev i desember. Det er temmelig spesielt og oppsiktsvekkende, sier Olav Fykse Tveit, preses i bispekollegiet i Den norske kirke.
– Kirkelederne i Jerusalem ber søsterkirker om å ta opp det som skjer i Jerusalem. De ber også om at andre lands myndigheter tar dette opp med myndighetene i Israel og Palestina, sier Tveit.
– Kirkelederne bruker ikke å være så eksplisitte, men de opplever at situasjonen er kritisk, sier han.
Tveit sier at det kristne nærværet i Jerusalem er et viktig hensyn for Den norske kirke.
– Hva ønsker dere at utenriksministeren skal gjøre?
– Vi håper at hun er oppmerksom på det veldig spesielle brevet som virkelig er et rop om hjelp. Vi håper også at norske myndigheter kan ta opp det som skjer i politiske samtaler for å sikre det kristne nærværet i Jerusalem som er viktig også for fremtidig fred.
Leder i Med Israel For Fred (MIFF), Conrad Myrland, er kritisk til Den norske kirkes tilnærming til utspillene fra Jerusalems kirkeledere, og tilsvarende kritisk til Fykse Tveit og Hagen Agøys anerkjennelse av dem:
Han mener imidlertid at brevet fra kirkelederne fortier at kristne palestinere også blir utsatt for undertrykkelse, vandalisering og press fra muslimske radikale grupper i det palestinske samfunnet.
– Pekefingeren rettes alene mot Israel, som vanlig, hevder Myrland.
Han håper ledelsen i Den norske kirke vil se på situasjonen for kristne i Irak, Egypt, Libanon og andre arabiske land «og forklare overfor utenriksministeren hvilke radikale grupper som er årsaken til den sterke reduksjonen av kristne i disse landene»,
– Kanskje vil man da også finne hovedforklaringen til at kristne palestinere velger å flytte til andre land, skriver Myrland.
Kilde: Dagen, 11. januar 2022.
Kommentar.
Den norske kirke hører, sammen med LO og Palestinakomiteen, til på venstresiden i norske politikk. Kirken reflekterer det rådende perspektivet i Arbeiderpartiet, SV, Rødt og deres enda mer radikale anti-israelske ungdomspartier. Biskoper og prester i Den norske kirke har en så eksterm anti-israelsk grunnholdning at de profilerer seg som medlemmer i Palestinakomiteen.
I 2021 besluttet israelske myndigheter å offentliggjøre at seks palestinske organisasjoner har nære bånd til terrorgruppen Popular Front for the Liberation of Palestine (PFLP). Nerderland har stoppet all økonomisk bistand til den ene av de seks organisasjonene landet yter bistand til – Union of Agricultural Work Committees (UAWC). Dette knyttet til at to palestinere ansatt som ledere i UAWC myrdet Rina Shnerb (17) i et terrorangrep i august 2019. De to morderne var aktive medlemmer i PFLP og samtidg lønnet med nederlandske og norske borgeres skattepenger.
Nederlandske myndigheter har kuttet bistanden fordi svært mange ansatte i UAWC også er aktivemedlemmer i PFLP. Dette ble avslørt ved at regjeringen nedsatt en granskningskommisjon som slo fast sammenkoblingen og bekreftet det israelske myndigheter har offentliggjort.
Israel responderte med å berømme Nederland for beslutningen, og oppfordret samtidig landet til å fortsette å yte bistand til palestinerne, men gjennom kanaler som støtter opp om velferd og fred, ikke terrorisme.
Den norske regjeringen har en ganske annen tilnærming til saken enn den nederlandske.
Anniken Huitfeldt har uttalt at hun ikke tror på israelske myndigheters uttaleser, og at hun er bekymret for menneskerettighetsbrudd mot palestinerne i den sammenheng. Slik viser Den norske kirke og Det norske arabeiderparti tilsvarende holdninger knyttet til konflikten mellom Israel og palestina-arabere. De mener israelske myndigheter farer med løgn, og omfavner samtidig den palestina-arabiske anti-israelsk agenda.
_____