Kommentar: Israel beveger seg på en knivsegg når de skal forholde seg til russisk utenrikspolitikk. Vladimir Putin har nære bånd til både Syria og Iran, som begge har erklært at de ønsker å utslette Israel.
Tidligere denne uken uttalte israelske myndigheter at de støttet Ukrainas «terroritale suverenitet», ut at Russland ble nevnt. Israel hadde inntil dette unngått å kritisere Russland offentlig, men krysset allikevel en grense de tidligere ikke har overtrådt.
Til tross for sitt sterke strategiske forhold til USA, opprettholder Israel et godt forhold til Moskva, spesielt knyttet til koordinering av militære operasjoner i Syria.
Men Russlands responds kom raskt, og den rammet Israel nådeløst og presist: «Russland anerkjenner ikke Israels suverenitet over Golanhøydene, som er en del av Syria», uttalte Ruslands viseambassadør, Dmitry Polyanskiy, i FNs sikkerhetsråd onsdag – bare timer etter den veloverveide uttalelsen fra israelske myndigheter.
Israel hadde tråkket den russiske bjørnen på tærene.
Den russiske viseambassadørens uttalelser falt under Sikkerhetesrådets månedlige møte om koflikten mellom Israel og palestinerne – samtidig som FNs Generalforsamling var samlet for å diskutere Russland-Ukraina.
Torsdag morgen svarte Israels utenriksminister Yair Lapid med å fordømme Russlands innvasjon av Ukraina, og kalte den «et alvorlig brudd på internasjonal lov og orden».
«Israel fordømmer angrepet, og er klare og forberedt til å gi humanitær bistand til innbyggerne i Ukraina – Israel er et land som har opplevd kriger, og krig er ikke måten å løse konflikter på», sa Lapid under en orientering i utenriksdepartementet i Jerusalem.
Det russiske politiske spillet åpenbarer hvor sensitive israelske myndigheter må være til en hver tid, og hvor gjennomtenkte alle offentlige uttalelser om internasjonal politikk må være.
Om Russland vil posisjonere seg som en tydeligere støttespiller både av Syria og Den palestinske frigjøringsbevegelsen knyttet til terroritale spørsmål, vil Israel ved å ha tatt stilling til russsik utenrikspolitikk skapt seg en motstander med mer styrke enn alle deres fiender til sammen.
Russland har ikke bare gode forbindelser med Iran og Syria, men også med Kina og Tyrkia, og dette kan gjøre den allerede komplekse og alvorlige situasjonen Israel til enhver tid befinner seg i enda mer truende. FN legger ikke skjul på at de mener den eneste veien til fred er å dele Jerusalem. Om Russland og deres allierte tydeligere vil stå sammen om å profilere et slikt standpunkt – vil det kunne føre til at FN kan finne på å sette makt bak et ønske om å sette inn styrker i Israel for sikre «palestinerne rettigheter»? Det er langt ifra sikkert at Norge vil stemme mot et slikt forslag i Sikkerhetsrådet, ikke med Arbeiderpartiet i regjering.
Assad-regimet i Syria har gått tydelig ut med støtte til Russlands invasjon av Ukraina. Russlands militære intervensjon i Syria i 2015 bidro til å snu borgerkrigen i Assads favør, og Russland har plassert store styrker i landet. Iran har advart mot krig i Ukraina, men har gitt NATO skylden for at konflikten. Nylig holdt Russland, Iran og Kina felles militære øverlser. Situasjonen er kompleks og skremmende, fra et israelsk perspektiv – og kanskje for oss alle. Hvem vet hva regimene i Kina, Russland, Iran og Tyrkia er i stand til finne på?
«Israel har dype, langvarige og gode forhold til Russland og Ukraina,» understreket Lapid i sin uttalese torsdag morgen. «Det er titusener av israelere i begge land og hundretusener av jøder i begge land. Å opprettholde deres trygghet og sikkerhet er øverst på agendaen vår.»
I Sikkerhetsrådet onsdag gjorde Russland det tydelig at landet støtter Syrias krav om at Golanhøydene skal returneres til Syria. Israel vant disse områdene under forsvarskrigen i 1967.
Israelske myndigheter annonserte nylig en plan om å etablere to nye israelske byer på Golanhøydene og har satt av 1 milliard sjekel til planene.
I Sikkerhetsrådet uttrykte Russland «bekymring over Tel Avivs annonserte planer om å utvide bosettingsaktiviteten på de okkuperte Golanhøydene, som er i strid med bestemmelsene i Genève-konvensjonen fra 1949.»
Men Russland gikk enda lenger. I 2017 uttalte Moskva at de anerkjente Vest-Jerusalem som Israels hovedstad. Torsdag morgen var anerkjennelsen tilsynelatende glemt, og viseambassadøren kritiserte også Israels terroritale krav over Jerusalem, inkludert Vest-Jerusalem.
_____