Ayelet Azoury er norsk jøde og en aktiv forsvarer av Israel i sosiale medier. I et nytt Facebook-innlegg tar hun et oppgjør med dem som definerer jødene i Israel som kolonister og imperialister.
Hun understreket at hun ikke ønsker «å avfeie eller ugyldiggjøre palestinsk identitet, historie og kultur». Hun anerkjenner araberes og muslimers historie i jødenes land og vil ikke nekte palestinerne suverenitet over egne områder.
Azoury viser til at jødene har over 4000 års historie i Israel. «Gjennom historien har en rekke utenlandske imperier erobret Israels land og utvist eller etnisk renset den jødiske urbefolkningen. Blant disse imperiene var det babylonske riket, det romerske riket, det bysantinske riket, de arabiske og islamske kalifatene, korsfarerne, det osmanske riket og det britiske riket. Til tross for tidligere forsøk på etnisk rensing, urfolksjøder forble majoriteten i Israel frem til det fjerde århundre», skriver skriver hun.
Videre poengterer hun at «jødisk spiritualitet, kultur og identitet» er uløselig knyttet til landet. Hun benevner flere argumenter som begrunner påstanden:
- «Den hebraiske kalenderen følger Israels jordbrukssyklus
- Mange av de 613 budene kan bare utføres i Israels land
- Ønsket om å vende tilbake til våre forfedres hjemland har vært et grunnleggende prinsipp i vår kultur og tro i over 2000 år
- Sionisme (bevegelsen for jødisk selvbestemmelse i landet Israel) kommer fra en begivenhet kjent som «Returen til Sion» som fant sted i år 538 før Kristus»
«Dagens jøder er direkte etterkommere av gamle hebreere og israelittene», avslutter hun. «Arkeologi, historiske opptegnelser og kulturen beviser alt dette. DNA-studier beviser det også. Jøder er ikke bare genetisk beslektet med hverandre, men vi er mer genetisk beslektet med andre populasjoner i Levanten (Israel, Palestina, Syria, Jordan, Libanon) enn med de [folkegruppene] mange [jøder] har levd i diasporaen sammen med [bl.a. europeiske folkegrupper].»
Anti-israelske aktivister er mektig provosert over Azourys klare og tydelige innlegg, blant annet har ledere i Palestinakomiteen satt henne fullstendig i vrangstrupen. Men Azoury gir seg ikke. Hun er en stemme som ikke harselerer med verken muslimer, arabere eller palestinere, men som ordlegger seg korrekt i det hun henviser til anerkjente og legitime kilder. Allikevel opplever hun at mange av hennes meningsmotstandere ikke gjør det. Hun lar seg allikevel ikke vippe av pinnen.
Lars Gule, som i sin ungdom ble arrester med eksplosiver på vei fra Libanon for å utføre et planlagt terrorangrep i Israel, er en av Azourys mest ivrige mot-debattanter. Gule har nylig avtrådt fra stillingen ved OsloMet Storbyuniversitetet, hvor han har forsket på og forelest over ekstremisme (under rettsaken på 70-tallet forklarte Gule at han var bestemt på å ikke ramme mennesker med bombeangrepet, og sonet derfor en forholdsvis kort dom i libanesisk fengsel). Gule er i dag engasjert i den internasjonale BDS-bevegelsen som arbeider for FULL BOIKOTT av Israel – økonomisk, akademisk og kulturell boikott.
Israel eksporterer gass, strøm og vann til sine arabiske naboland. De historiske Abraham-avtalene har lagt et grunnlag vennskap mellom Israel og arabiske nasjoner. Det innebærer militære allianser, etterretningssamarbeid, økt handel og samarbeid innenfor områder som forskning, idrett og turisme. Gule kjemper iherdig for FULL BOIKOTT av alt dette.
«For en vits», skriver Lars Gule i kommentarfeltet under et innlegg der Azoury problematiserer anklagen om at Israel okkuperer palestinsk land, i det hun henviser til internasjonalt anerkjente eksperter på folkerett. «Det blir rett og slett for dumt når fjollete amatører skal fortelle hva okkupasjon er og ikke er», fortsetter Gule. Tonen hans er nedsettende og budskapet svært polariserende.
Gules språkbruk og argumentasjon kjennetegner ekstremisters bruk av hersketeknikk, fravær av respekt og mangelen på anerkjennelse av annerledestenkende. Azoury «avslører kunnskapsløshet kombinert med skråsikre påstander som er feilaktige», argumenterer Gule videre. Etter at Azuory pent har bedt «eksperten» om å legge om stilen, avslutter han med at det «blir for dumt å late som om man vet bedre. Det hjelper selvsagt ikke å anføre sære tolkninger avlevert av fanatiske tilhengere av sionismen/Israel.»
Azoury lar seg ikke bringe ut av fatning. Hun provoseres ikke til å svare med samme mynt. I innleggene sine får hun massiv støtte fra evangeliske kristne, som heier på henne og forteller henne at de ber for henne. Det er riktig vakkert. I en tid som denne.
_____