Irak vedtok nylig et lovforslag som gjør det straffbart å normalisere forholdet til Israel. Analytikere mener loven ikke gjenspeiler store deler av den irakiske befolkningens holdninger til den jødiske staten.
Lovbrudd kan innebære fengselsstraff, og til og med dødsstraff. 275 av den irakiske nasjonalforsamlingens 329 medlemmer stemte for loven, med tittelen: “Kriminalisering av normalisering og etablering av relasjoner med den sionistiske enheten”.
Nesten 70% av Iraks befolkning er sjia-muslimer, og støtter i hovedsak regimet i Iran, ifølge den kurdiske analytikeren på Midtøsten og Nord-Afrika Kali Kareem. Dette innebærer at det er sannsynlig at loven støttes av flertallet av den irakiske befolkningen, men kurderne ville aldri gi sin støtte til en slik lov, ifølge Kareem.
Loven ble vedtatt bare få måneder etter at det ble avholdt en konferanse i Kurdistan, som tok til orde for at Irak bør følge andre arabiske land og normaliserer forholdet til den jødiske staten.
En kilde i Kurdistans Regionale Regjering i Nord-Irak hevder at kurderne ikke stiller seg bak loven. “I Kurdistan-regionen har vi et godt forhold til Israel,” sier kilden.
Irakiske kurderne har et langvarig forhold til Israel som ikke vil endre seg ved den nye loven, legger kilden til.
En uttalelse fra den irakiske nasjonalforsamlingen hevder loven er “en sann refleksjon av folkets vilje”. Aaso Ameen Shwan, irakisk forsker og politisk observatør, mener både den lave oppslutning ved folkevalgene og selve avstemningen ved lovforslaget reflekterer noe annet.
Shwan mener tidspunktet for den nye loven har å gjøre med at flere arabiske stater normaliserer forholdet til Israel og øker samarbeid på en rekke ulike områder.
“Mennesker i Midtøsten er nå klar over mulighetene og fordelene som følger med normaliseringen, og hvordan det kan forbedre et lands økonomi og dets teknologiske utvikling,” sier Kareem.
Derfor “frykter den irakiske regjeringen, som er under Irans innflytelse, det som skjer mellom Israel og dets naboland. De ønsker ikke at befolkningens oppfatning om dette skal endres”. Loven har som mål å kneble kurdernes ønske om samarbeid med Israel, sier Kareem.
«Kurdere ser på Israel som sin allierte og verdsetter de historiske båndene. Loven representerer ikke flertallet av kurderne.”
Kali Kareem, kurdiske analytiker på Midtøsten og Nord-Afrika.
Kilde: Debbie Mohnblatt/The Media Line, i Ynetnews 18. juni 2022.
_____