Amerikanere generelt støtter Israel langt mindre enn tidligere. Det er dokumentert en eksplosiv økning i hatkriminalitet mot jøder – mange jøder i USA velger derfor å skjule sin jødiske identitet.
Innad i det jødiske samfunnet avtar støtten til Israel proposjonalt med det amerikanske samfunnet forøvrig – majoriteten av jødiske velgere bidro f.eks. til å stemme frem Joe Biden og Demokratene, ikke Republikanernes Donald Trump, som i løpet av sin periode som president kanskje gjorde mer for Israel enn noen annen amerikansk president før ham.
Den progressive venstresiden og den muslimske samfunnet retter stadig skarpere kritikk mot den jødiske staten – i mange sammenhenger flyter disse to leirene i hverandre, samtidig som polariseringen i politikken tiltar. Anti-Israelsk aktivisme blir stadig mer populært og synlige på utdanningsinstitusjoner over hele landet.
Antallet amerikanere som identifiserer seg som jøder minker – til bare 4,5 millioner, halvparten av alle amerikanerte med jødisk avstamming. Mange mener gullalderen for amerikanske jøder nå nærmer seg slutten.
Holocaust-generasjonens bortgang og mangelfull kunnskap om folkemordet i Europa få tiår tilbake i tid, sammen med liberaliseringen innenfor jødedommen, som bidrar til å svekke mange jøders etniske identitet og tilknytning, kan være andre del-forklaringer på hvorfor gullalderen nå kan nærme seg slutten.
Polariseringen i politikken og den skarpe kritikken mot Israel fører til økt antisemittisme, og økt frykt blant jøder for å oppleve hatkriminalitet. Å stille seg på Israel side koster stadig mer, spesielt for jøder. Det å tone ned sin jødiske identitet innebærer økt trygghet og sikkerhet for jøder i USA. Det er alarmerende.
Gullalderen, og Israel
Etter Holocaust vant jødene mye sympati i Vesten. Etter den moderne staten Israels fødsel i 1948 flyktet mange jøder fra Midtøsten og områder rammet av krigen til Israel og USA. Antisemittismen avtok i takt med at arabiske stater tapte sine angrepskriger mot den jødiske staten.
Det jødiske samfunnet i USA ble et av de mest suksessrike innvandrermiljøene i landet – en ny gullalder skjøt fart.
Israels gjenopprettelse påvirket jødenes identitet som et folk, og Israels seire over de fiendtlige arabiske statene gjorde dem stolte. Jødene hadde nå et hjemland, og de hadde styrke til å forsvare seg mot sine fiender – de var ikke lenger ofre. Israel ble en nødhavn for forfulgte jøder over hele verden. Amerikanske jøder opplevde ikke forfølgelse, men støttet dem som gjorde det, og støttet Israel som deres nødhavn.
I løpet av de siste hundre årene kom sionismen til å erstatte religiøs overholdelse som kjerneelement i opprettholdelse av jødisk identitet for et stadig økende antall sekulært orienterte jøder.
De siste 20-30 årene har “den nye antisemittismen”, “den politiske antisemittismen” – uproporsjonal kritikk av den jødiske staten – hatt fremgang i USA, som i Vesten for øvrig. Den fikk først feste i akademiske kretser, før den vant terreng på venstrefløyen blant Demokratenes velgermasse. Mange toneangivende progressive politikere fordrer nå at amerikanske jøder skal ta avstand fra Israels politikk. For jøder som gjør det motsatte, rettes hatet mot Israel fort mot dem.
Samtidig med at store deler av det jødiske samfunnet vender Israel ryggen og bryter alliansen med den jødiske staten, nærmer gulladeren for de amerikanske jødene seg slutten. Polariseringen brer seg også i det jødiske samfunnet. Mange tenker nytt og annerledes om sin jødiske tilhørighet og anser ikke staten Israel som sitt andre hjemland.
Mer enn 50% av hatkriminaliteten i New York City i 2019, var rettet mot jøder. Da palestinske terrorgrupper skjøt over 4000 raketter mot Israel fra Gazastripen i mai 2021, viste mediene bilder av hvordan jøder ble angrepet og banket opp av anti-israelske aktivister i amerikanske byer. Amerikanske jøder befinner seg midt i en ny bølge av antisemittisme og hatkriminalitet. Hver dag bli jøder angrepet, verbalt, på nett eller fysisk, fordi de er jøder. Hærverk mot jødiske hjem, institusjoner og synagoger tiltar også drastisk.
Mange amerikanske jøder legger kippaen igjen hjemme, av frykt for å bli angrepet i gatene. Mange unngår også å snakke hebraisk offentlig. Samtidig tyder mye på at amerikanske jøder i økende grad utvikler avstand til sin nødhavn.
Forkortet utdrag etter Adam Milsteins artikkel i Jerusalem Post 19.10.2022.
