Hvem skal du høre på, din mor eller din far?
Det er en knipe de fleste foreldre ikke ønsker å sette barna sine i. Titusener demonstrerer mot regjeringens forelsåtte endringer av det israelske rettssystemet. I dag er det ventet at en million israelere går ut i streik, melder Jerusalem Post.
“Hundretusener av israelere avholder store protesterer mot reformering av rettsvesenet”, rapporterte Jerusalem Post i formiddag.
“Knessets Lovkomité vedtar første fase av israelsk rettsreform”, forteller en annen overskift i avisen, som viser et bilde der medlemmer av opposisjonen føres ut med makt etter bl.a. å ha ropt “skam”. Deler av opposisjonen skal ha forstyrret avstemningen med sang, dans og kritiske tilrop.
Hvem skal nasjonens borgere lytte til og rette seg etter, Den lovgivende makt eller Den høyeste domstolen? Hva om regjeringen sier en ting og domstolen sier det motsatte?
For at et land skal unngå opprivende tilstander som dette, må det ha et hierarki som tydelig definerer hvem som skal ha det siste ordet når.
Dette har vært en utfordring for det israelske samfunnet siden Israel mirakuløse gjenopprettelse i 1948. Alle er enige i det. Men de foreslåtte endringene er det langt ifra alle som er enige om. Foran regjeringens avstemning er situasjonen ved kokepunktet.
I Israel har f.eks. Høyesterett anledning til å nekte en misister utnevnt av regjeringen fra å tiltre og fungere i posten. Nylig gjorde Høyesterett akkuart det.
Regjeringens foreslåtte endringer vil innføre en lov som bl.a. fratar Høyesterett denne makten.
Dersom regjeringen vedtar den nye loven vil den etter alle solemerker ankes inn til Høyesterett, som tydelig vil avvise loven. Men regjeringen kan da avise kjennelsen fra Høyesterett med begrunnelse i den nylig vedtatte loven.
Velkommen til Israel, vinteren 2023.
Forestill deg at regjeringen beordrer IDF (Israel Defense Forces) å rive en ulovlig palestinsk struktur i Oslo-avtalens C-område, og at palestinerne klager inn beslutningen for Høyesterett.
Slik lovverket er i dag kan domstolen dømme til fordel for palestinerne og nekte regjeringen å videreføre den vedtatte politikken. Men dersom regjeringen avviser Høyesteretts kjennelse – hva skal hæren gjøre? Hvem skal det israelske forsvarets ledelse lytte til, mor eller far?
Mange frykter for at de foreslåtte reformene vil føre til at hierarkiet og kommandolinjene i det israelske samfunnet vil kollapse. Noen hevder demokratiet står på randen av stupet, mens andre advarer mot borgerkrig. Tel Avivs borgermester uutalte i dag at reformene innebærer at Israel utvikler seg til et diktatur. Er dette slutten på Israel, slik vi kjenner det?
Søndag henvendte Statsminister Benjamin Netanyahu seg til demonstrantene, de streikende og opposisjonen i Knesset. Netanyahu oppfordret til ansvarlighet og dialog, og advarte mot å krysse “den røde linjen”. Han anklaget det han omtalte som “ekstremistiske elementer” for å ha “anarki” som målsetting.
Og statsministeren har rett. Motstandere av den foreslåtte reformen truer med sivilt opprør der man tar til våpen for å motsette seg regjeringens foreslåtte endringer av rettsvesenet.
Men de som motsetter seg regjeringen advarer også mot faren for anarki. Etter deres mening er det regjeringens foreslåtte reform, som fratar rettsvesenet makt og overfører den til de folkevalgte (et flertall, som i praksis er den til enhver tid sittende regjeringen), som utgjør denne faren.
- Kommentaren er skrevet som et forkortet, oversatt og endret utdrag av artikkel forfattet av Herb Keinon, publisert i Jerusalem Post 12. februar 2023.
Knesset er en arena for godt humør, sterke følelser og alvor. Bilder fra en utstilling i Knesset februar 2023 illustrerer det:
