I 2005 godkjente Knesset en lov (Disengagement Plan Implementation Law) som førte til tvangsevakuering av israelere bosatt på Gazastripen og nordlige områder i Samaria.
Tidlig tirsdag morgen stemte et flertall i Knesset for at loven ble trukket tilbake, slik at israelere nå, 18 år senere, kan få vende tilbake til fire israelske bosettinger i Samaria – Homesh, Ganim, Kadim og Sa-Nur.
“Vi har vært veldig klare på at vi er imot lovforslaget,” sa USAs ambassadør i Israel, Tom Nides mandag.
Vedtaket ble feiret av høyresiden, og særlig blant bosettingsbevegelsen, men kritisert fra opposisjonen, og særlig partiene på venstresiden.
En kjennelse fra Høyestrett har tildigere slått fast at bosettingen i Homesh er ulovlig, fordi den etter høyesterettsdommernes mening befinner seg på privat palestinsk land.
Lederen for IDFs sentralkommando vil fortsatt måtte signere en militær ordre som lar israelere returnere til disse områdene.
Saken illustrerer utfordringene knyttet til den pågående politiske debatten omkring regjeringens endringer av rettsvesenet. Det kan oppstå saker der et flertall i Knesset (regjeringen) og israelsk høyesterett kommer til ulike konklusjoner, og forsvaret og politiet blir tvunget til å velge mellom hvem det er riktig å adlyde.
Kilde: The Times of Israel, 21. mars 2023.
Kommentar
Den pågående debatten om utformingen av det israelske rettsvesenet tegner et bilde der opposisjonen (det demokratisk valgte mindretallet, bestående av partier fra sentrum- og venstresiden, altså mer sekulært og liberalt orienterte israelere) opplever at rettsvesenet ivaretar deres ideologi og verdier, mens partiene på høyresiden (det demokratisk valgte flertallet, inkludert de mer religiøst orienterte israelerne) er av en annen oppfatning.
Regjeringen søker nå å dempe rettsvesenets innflytelse over lovgivning og offentlig politikk ved å begrense Høyesteretts makt. Reformene søker å gi Knesset mer kontroll over dommerutnevnelser og myndighet til å overstyre høyesterettsavgjørelser ved simpelt flertall.
Opposisjonen mener reformene kan føre til at en regjering fører en politikk som ikke ivaretar minoriteter, og på den måten kan føre til et flertallstyrrani som truer det liberale demokratiet.
I Norge er det kongen ved statsråd (alstå regjeringen) som peker ut høyesterettsdommere (etter anbefaling fra Innstillingsrådet), som i likhet med Israel utpekes på livstid. I Israel er det slik at det i praksis høyesterettsdommerne selv som utpeker nye kandidater (en komite bestående av høyesterettsdommere, advokater og folkevalgte innstiller en kandidat som utnevnes av presidenten). Regjeringen ønsker å endre denne politikken, mens opposisjonen ønsker å beholde den nåværende ordningen.
Sammensettingen av høyesterettdommere (15 dommere) i Israel viser et tydelig bilde der dommere som er sekulært og liberalt orienterte utgjør en betydelig majoritet.
Høyesterett har makt til å fatte kjennelser som forbyr politiske vedtak fattet av den til enhver tid sittende regjering, dersom dommerne vurderer dem som lovstridige – vuderinger som kan gjenspeile dommernes ideologiske overbevisninger og verdier. I slike sammenhenger kan Høyeserett fremstå som en politisk aktør, slik mange mener det blant annet kommer til syne ved uenigheten omkring israelske bosettinger i Judea og Samaria.
