Trenger vi en Israel-teologi? Selvfølgelig gjør vi det! Israel er et helt sentralt tema i Bibelen. Lett tilgjengelige sannheter i Guds ord gir oss tilgang til å forstå det som skjer med Israel i våre dager. Det angår deg og meg.
Hele Guds frelseshistorie bygger på den evige pakten Gud inngikk med Abraham. Gud lovet å gjøre ham til et folk og gi folket et land – nasjonen Israel. Gud lovet å være deres Gud og velsigne dem.
Det innebærer at Israel ble et hovedmål for Djevelen, Guds og menneskets åndelige fiende og motstander. Derfor lovet Gud og å velsigne dem som velsignet dem, og forbanne dem som forbannet dem. Om ikke Gud hadde lovet å beskytte og bevare nasjonen, hadde den ingen sjanse til å overleve.
Og Gud gav et løfte om at alle slekter på jorden skulle velsignes gjennom nasjonen Israel.
Proftetene og apostlene forkynte at Messias (Kristus) er nøkkelen til den fullstendige velsignelsen Gud gav Abraham løfter om. Han er selve velsignelsen, og alle Guds løfter får sitt ja ved ham.
Men flere hundre år før Messias fremstod, fikk profeten Jesaja et merkelig budskap: Israel skulle forherdes, så de ikke skulle forstå med hjertet og bli leget!
Messias skulle dø som et stedfortredende og sonende offer for Israels synd og skyld, men Israel skulle altså ikke forstå det, ikke vende om og ikke bli leget.
Og han sa: «Gå og si til dette folket: Dere skal høre og høre, men ikke forstå, se og se, men ikke skjønne! Gjør hjertet sløvt hos dette folket, gjør ørene tunghørte, klin øynene til, så det ikke kan se med øynene og ikke høre med ørene, ikke forstå med hjertet og ikke vende om og bli leget!» (Jesaja 6:9-10, j.fr. Rom, 11:7-10).
Hvem trodde det budskap vi hørte, for hvem ble Herrens kraft åpenbart?.. Han var ringeaktet, forlatt av mennesker… vi regnet ham ikke for noe… Vi trodde han var blitt rammet, slått av Gud og plaget. Men han ble såret for våre overtredelser og knust for våre misgjerninger… Gjennom trengsel og dom ble han revet bort. Men hvem i hans samtid aktet på det? Han ble utryddet av de levendes land, måtte dø for sitt folks overtredelse… enda han ikke hadde gjort noen urett, og det ikke fantes svik i hans munn… Min rettferdige tjener skal gjøre de mange rettferdige når de kjenner ham; for han har båret deres synder (Jesaja 53).
Men senere vil denne forherdelsen avta og forsvinne. Både profeten Sakarja og apostelen Johannes forkynner om det. Og i forbindelse med at Israel forstår med hjerte, vender om og blir leget, vil Messias – som de har gjennomboret – komme tilbake med himmelens skyer, til stedet der han reiste fra: Oljeberget i Jerusalem.
Men over Davids hus og over innbyggerne i Jerusalem utøser jeg en nådens og bønnens ånd. Da skal de se på meg, på ham som de har gjennomboret, og sørge over ham likesom en sørger over sin eneste sønn, og klage bittert over ham likesom en holder klage over den førstefødte… Den dagen skal det være en åpen kilde for Davids hus og for Jerusalems innbyggere til å rense bort synd og urenhet (Sakarja 12:10, 13:1).
Se, han kommer i skyene! Hvert øye skal se ham, også de som har gjennomboret ham, og alle jordens folk skal bryte ut i klagerop over ham (Johannes åpenbaring 1:7).
Mens de var samlet, spurte de ham: «Herre, vil du på den tid gjenreise riket for Israel?» Han svarte: «Det er ikke deres sak å kjenne de tider og stunder Faderen har fastsatt av sin egen makt. Men dere skal få kraft når Den Hellige Ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender.»
Da han hadde sagt dette, ble han løftet opp mens de så på, og en sky skjulte ham for øynene deres. Da de stod og stirret opp mot himmelen og så etter ham idet han drog bort, stod med ett to menn i hvite klær foran dem og sa: «Galileere, hvorfor står dere og ser opp mot himmelen? Denne Jesus som ble tatt opp til himmelen fra dere, han skal komme igjen på samme måte som dere har sett ham fare opp til himmelen.»
Da vendte de tilbake til Jerusalem fra den høyden som heter Oljeberget og ligger en sabbatsreise fra Jerusalem (Apostlenes gjerninger 1:6-12, j.fr. Sak. 14:4).
For Gud forkaster ikke sitt folk (Rom. 11:1). De har ikke snublet for å falle (Rom. 11:11). I forbindelse med at Evangeliet forkynnes for alle folkeslag, og en rest av alle folkeslag får del i Messias’ stedfortredende og sonende offer, vil hele Israel bli frelst! (Rom 11:12, 15, 23, 25-27).
Ved Israels forherdelse kom Evangeliets frelse til folkeslagene! (Rom. 11:12, 15).
Messias selv, omtalte seg som Menneskesønnen som skal komme tilbake med himmelens skyer.
Så snart denne trengselstiden er over, skal solen bli formørket og månen miste sitt lys. Stjernene skal falle ned fra himmelen, og himmelrommets krefter skal rokkes. Da skal Menneskesønnens tegn vise seg på himmelen, og alle folk på jorden skal bryte ut i klagerop, og de skal se Menneskesønnen komme på himmelens skyer med stor makt og herlighet (Messias, i Matteus 24:29-30).
I denne teksten referer Messias til tre profetier uttalt flere hundre år før hans komme. Den ene er den overfor siterte profetien av Sakarja, om klageropene ved hans gjenkomst. Den andre er profetien av Daniel om Menneskesønnes (Messias) komme med himmelens skyer. Og den tredje er profetien av Joel om Herrens dag.
Se, med himmelens skyer kom det en som var lik en menneskesønn [Messias]. Han nærmet seg den gamle av dager [Gud] og ble ført fram for ham. Han fikk herredømme, ære og rike; folk og stammer med ulike språk, alle folkeslag skal tjene ham. Hans velde er et evig velde, det skal ikke forgå; hans rike går aldri til grunne (Daniel 7:13-14).
Jeg lar jærtegn vise seg på himmelen og på jorden: blod og ild og røksøyler. Solen forvandles, den formørkes, og månen blir som blod før Herrens dag kommer, den store og skremmende… For se, i de dager, på den tid da jeg vender lagnaden for Juda og Jerusalem, da vil jeg samle alle folkeslag og føre dem ned i Josjafats dal. Der vil jeg holde rettergang med dem om Israel, mitt folk og min eiendom, som de spredte blant folkene. De delte mitt land… (Joel 3:3-4, 6-7, j.fr. Sak. 12:9, 14:3).
Messias kommer tilbake til sitt land og sitt folk, til Jerusalem. Han skal regjere over hele jorden og alle folkeslag skal tjene ham. Hans rike er et evig rike. Det vil bestå i evighet.
Og derfor har det vært slik kamp om dette folket, landet deres og Jerusalem gjennom historien. Guds frelsesplan hadde vært umulig å virkeliggjøre om han ikke hadde lovet å velsigne dem som velsignet dem, og forbanne dem som forbannet dem.
Igjen og igjen har man forsøkt å utslette folket og landet deres fra historien. Igjen og igjen har folket – deres ledere og majoriteten av dem – sviktet, og høstet konsekvensene av det.
Men det har alltid vært en rest av folket som har stått i et rett forhold til Gud, også i dag er det slik. Gjennom å fullføre sin frelsesplan, uttenkt fra evighet av, tar Gud seg ut et folk bestående av en rest av alle folkeslag, som skal arve jorden.
Det menneskets synd førte inn i tilværelsen – urettferdighet, lidelse og død – vil engang være borte for alltid. Men Israels gjenopprettelse kommer før alle tings gjenopprettelse. Den er en prosess: Først fører Gud folket hjem til landet, deretter gjenopprettes Israel med Jerusalem som hovedstad – folkeslagene samler seg mot dem – og så tar hele folket imot Evangeliet.
Israel var og er redskapet Gud har tatt seg ut for å frelse menneskeheten. Både hans første komme og hans gjenkomst er uløselig knyttet til nasjonen Israel: Folket, landet og Jerusalem. Slik er det enten de eller vi liker det, godtar det, tror det, eller ei.
Dette er hva apostelen Paulus, Messias’ spesialutsending til oss av de andre folkeslagene, forkynner – med all mulig tydelighet.
I ham [Messias] har vi forløsningen som ble vunnet ved hans blod, tilgivelse for syndene. Så stor og rik er hans nåde, som han i rikt mål har latt oss få. Slik gav han oss all visdom og innsikt, da han kunngjorde oss sin viljes hemmelighet, den frie beslutning han hadde fattet om å fullføre sin frelsesplan når tiden var inne: å sammenfatte alt i Kristus [Messias], alt i himmel og på jord (Paulus brev til efeserne 1:7-10).
Dere som en gang var hedninger, ble kalt uomskårne av dem som kalles de omskårne, de som er omskåret på kroppen, av menneskehånd. Husk da at dere en gang var uten Kristus [Messias]; dere var utestengt fra borgerretten i Israel og hadde ikke del i paktene og løftet og var derfor uten håp og uten Gud i verden. Men nå, i Kristus Jesus [Messias Yeshua], er dere som var langt borte, ved Kristi [Messias] blod kommet nær… Gjennom ham har vi begge [både jødene og de andre folkeslagene] i én Ånd adgang til Faderen. Altså er dere ikke lenger fremmede og utlendinger, men dere er de helliges [Israelittenes/jødenes] medborgere og tilhører Guds familie. Dere er bygd opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, men hjørnesteinen er Kristus Jesus [Messias Yeshua] selv (Paulus brev til efeserne 2:11-13, 18-20).
Jeg har ovenfor skrevet ganske kort om dette, og når dere leser det, kan dere skjønne hvilken innsikt jeg har i Kristi [Messias] hemmelighet. Den var ikke gjort kjent for menneskene i tidligere slekter, men nå er denne hemmelighet ved Ånden blitt åpenbart for hans hellige apostler og profeter: At også hedningene har fått del i arven; de hører med til det samme legeme og har del i løftet – i Kristus Jesus [Messias Yeshua] og i kraft av evangeliet (Paulus brev til efeserne 3:3-6).
Vil kort, til sist, minne om at Djevelen er som en slange med knust hode. Han er beseiret av Messias’ frelsesverk. Han er besatt av å myrde, stjele og ødelegge. Han lyver – for å skape tvil, fordømmelse og frykt. Men han har ingen makt over den som har tatt sin tilflukt til Messias.
Bli sterke i Herren, i hans veldige kraft! Ta på Guds fulle rustning, så dere kan holde stand mot djevelens lumske angrep. For vi har ikke en kamp mot kjøtt og blod, men mot makter og myndigheter, mot verdens herskere i dette mørke, mot ondskapens åndehær i himmelrommet. Ta derfor Guds fulle rustning på, så dere kan gjøre motstand på den onde dag og bli stående etter å ha overvunnet alt. Stå da klar med sannheten som belte om livet og med rettferd som brynje, og ha som sko på føttene den beredskap som fredens evangelium gir. Grip framfor alt troens skjold; med det kan dere slokke alle den ondes brennende piler. Ta frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds ord. Gjør dette i bønn, og legg alt fram for Gud! Be til enhver tid, i Ånden! (Paulus brev til efeserne 6:10-18).
God påske!
