Familiene til israelske gisler som er savnet siden 7. oktober samles i Israels hovedstad for å markere enda en dag uten sine kjære, og for å få trøst.
I Safra Square i Jerusalem er 230 tomme senger stilt opp. Rundt utstillingen er rådhuset i byen. Her er barnevugger side om side med store dobbelsenger, det er stabler av bøker, barnesenger og køyesenger med puslespill, bildebøker og pyjamaser.
Installasjonen har fått navnet «Tomme senger» og symboliserer de israelske gislene som er bortført til Gaza siden 7. oktober, da terrorister fra Hamas angrep de små samfunnene ved grensen til Gaza, og en musikkfestival. Rundt 1400 mennesker ble drept, tusener skadet, og hundrevis ble kidnappet.
Siden installasjonen ble montert har antall gisler steget til 243, skriver Times of Israel.
I går mandag kl 15 lokal tid, stilte representanter for de savnede opp rundt sengene. Etter en stunds stillhet, sang de stille nasjonalsangen «Hatikva” – Håpet sammen.
Like før sangen måtte samtlige i området løpe til et bomberom i nærheten da alarmen gikk. Det ble avfyrt raketter mot Jerusalem fra Gaza.
Familiemedlemmer samlet seg rundt sengene og snakket med hverandre, og også Jerusalems ordfører, Moshe Lion var til stede og snakket med de pårørende.
«Vi er sammen i Eilat så mye som mulig,» sa Nevia Heiman (15) som sammen med kusinen Lotem (14) hadde hvite t-skjorter laget for anledningen, med navnet på kibbutzen Nir Oz, hvor alle overlevende ble evakuert fra etter angrepet. I Eilat sørger de sammen og holder håpet oppe for sine bortførte kjære.
Nevia og Lotem er en del av familien som representerer Ditza Heiman, deres 84 år gamle bestemor. Hun har bodd i Nir Oz siden hun var 18, og laget kyllingsuppe hver shabbat for storfamilien. Det var der hun møtte deres bestefar, det var der hun giftet seg, der fikk hun fikk fire barn, og ble ung enke, da Lotems mor bare var seks år gammel.
Nå har hun 12 barnebarn, fem oldebarn og to døtre som bor i nærheten, men ikke i Nir Oz. De skulle komme og spise kyllingsuppe og hamin alle sammen, en kjøtt- og bønnestuing som er kokt i lange tider, til shabbat denne lørdags ettermiddagen den 7. oktober, som også var høytiden Simchat Torah-
Heimans barn og barnebarn hadde kontakt med henne den morgenen da Hamas angrep. Naboene så henne ble ført av terrorister til en bil, og så ble hun tatt med til Gaza, regner man med.
«En av fire er borte», sier Adar. «Det var hundrevis av terrorister inne i kibbutzen. Andre steder var det noen titalls, men her var det hundrevis.»
Store deler av hans storfamilie bor i Nir Oz, også moren, fem av hennes åtte barnebarn og seks oldebarn.
Folk stopper og tilbyr hjelp. Det er forståelig nok ikke så mye de kan gjøre, annet enn å vise vennlighet og varme. Noen spør om de trenger mat. De kan lage middag.
«Folk vil hjelpe, men det er ikke så mye man kan gjøre,» sier Yair Moses. Foreldrene hans Gadi and Margalit Moses har vært skilt i mange år, men bodde i Kibbutzen begge to. De ble tatt til fange og bortført til Gaza begge to.
De forteller grufulle historier om hvordan de nærmeste ble drept, om uvissheten, og om sorgen senere da videoer tatt av drepte og fangede terrorister viser behandlingen de fikk.
I Eilat er alt som en eneste stor klem, forteller de overlevende. De setter pris på hverandre, de er takknemlig for livet, men sørger enormt over sine kjære, og spesielt er uvissheten vanskelig.
