Forslaget sies å oppfordre til å «skape forhold for bærekraftig opphør av fiendtlighetene», uhindret humanitær tilgang, umiddelbar løslatelse av alle gisler. FN sier at Gaza står overfor hungersnød.
USA har signalisert sin støtte til et utkast til resolusjon om krigen mellom Israel og Hamas forutsatt at den blir slik den er nå. FNs sikkerhetsråd skal holde en avstemning om forslaget senere fredag, sier diplomatiske kilder.
Dette blir fjerde gang Sikkerhetsrådet skyver på en avstemning denne uken. Det er blitt gjort diplomatiske forsøk på å få USA – som er permanent rådsmedlem med vetorett – med på resolusjonen.
USA nedla veto mot en resolusjon 9. desember om våpenhvile, men som ikke fordømte Hamas’ massakre i Israel den 7. oktober der tusenvis av terrorister drepte rundt 1200 mennesker, hovedsakelig sivile, og tok rundt 240 gisler. Den resolusjonen anerkjente heller ikke Israels rett til å forsvare seg selv.
Ordlyden nå ber om at det tas “presserende skritt for umiddelbart å tillate trygg og uhindret humanitær adgang, og også for å skape forutsetninger for en bærekraftig stans i fiendtlighetene.”
Innholdet i skrittene er ikke definert, men diplomater sier at dersom resolusjonen blir vedtatt, vil dette markere Sikkerhetsrådets første referanse til et opphør av fiendtlighetene.
Andre land har støttet resolusjonsforslag som ville oppfordre til en umiddelbar stans i kampene mellom Israel og Hamas-terrorgruppen. Denne teksten er nå tatt bort.
Kilder har tidligere antydet at et annet nøkkelpunkt var et forslag til FN om å opprette overvåking for bistanden til Gaza-stripen, men det ser ut til at dette kravet er droppet.
Resolusjonen krever at alle sider “tillater og tilrettelegger for bruk av alle … ruter til og gjennom hele Gazastripen, også grenseoverganger … for å gi humanitær bistand.”
I tillegg forventes resolusjonen å kreve «umiddelbar og betingelsesløs løslatelse av alle gisler.»
De forente arabiske emirater støtter resolusjonen, som ble endret på flere viktige områder for å sikre kompromiss og støtte fra USA, ifølge utkastet, melder AFP, som har sett utkastet.
USAs FN-ambassadør Linda Thomas-Greenfield sier i en orientering: «Vi har jobbet hardt og flittig den siste uken med Emiratene og Egypt og flere andre, for å komme med en resolusjon som vi kan støtte. Og den løsningen har vi nå. Vi er klare til å stemme over det.»
Thomas-Greenfield sier at det er en resolusjon «som vil sikre humanitær hjelp til dem som trenger det. Det imøtekommer Egypts ønske om at vi ordner et opplegg for støtte til den humanitære bistanden, og vi er klare til å gå videre.»
Andre medlemmer av Sikkerhetsrådet har sagt at på grunn av de betydelige endringene i resolusjonen, har de måttet konsultere sine regjeringer før avstemning.
Israel har lenge motsatt seg bruken av begrepet «våpenhvile», og statsminister Benjamin Netanyahu har sagt at det ikke vil bli våpenhvile i Gaza før Hamas er eliminert.
Denne ukens møter kom i stand etter at USA blokkerte et resolusjonsforslag om krigen til tross for et voldsomt press fra FNs generalsekretær Antonio Guterres.
Det tidligere forslaget oppfordret til en «umiddelbar humanitær våpenhvile» på Gazastripen, der Israel har drevet en bakkeoffensiv mot Hamas etter terrorgruppens ødeleggende angrep 7. oktober. USA sa at de la ned veto mot tiltaket fordi det manglet en fordømmelse av Hamas-massakrene og manglet anerkjennelse av Israels rett til selvforsvar.
I forrige uke vedtok FNs generalforsamling denne ikke-bindende resolusjonen med 153 stemmer mot 10, med 23 av 193 medlemsland som avsto fra å stemme.
Forsterket av den overveldende støtten kunngjorde arabiske land det nye forsøket i Sikkerhetsrådet.
Krigen brøt ut da Hamas ledet rundt 3000 terrorister i et ødeleggende grenseoverskridende angrep 7. oktober. Over 1200 mennesker ble drept, hovedsakelig sivile. Minst 240 mennesker i alle aldre ble kidnappet og tatt som gisler.
Etter angrepet lovet Israel å ødelegge Hamas, og startet en større luftoffensiv etterfulgt av den pågående bakkekampanjen.
Hamas’ mediekontor på Gazastripen sa onsdag ettermiddag at dødstallene i Gaza siden krigens start har passert 20.000. Tallet kan ikke bekreftes av uavhengige kilder, og det skilles ikke mellom sivile og stridende. Hamas’ tall inkluderer også drepte av raketter avfyrt av terrorister som feiler og lander på Gazastripen. Israel sier de har drept over 8000 Hamas-aktivister i Gaza.
Israel sier at de gjør en innsats for å unngå skade på sivile, men at de kjemper mot en terrorgruppe som skjuler seg i sivilbefolkningen. Landet har lenge anklaget terrorgrupper i Gaza for å bruke palestinere som menneskelige skjold, og at for at de opererer fra steder som skal være beskyttet, som skoler og sykehus.
I mellomtiden advarer FN om at krigen mellom Israel-Hamas driver Gaza mot hungersnød.
Hele befolkningen i Gaza står overfor «en overhengende risiko for hungersnød», sier et FN-organ torsdag. Mer enn en halv million mennesker står overfor «katastrofale forhold.»
Israels krigføring har lagt deler av Gaza i ruiner, og FN sier at de også har fordrevet 1,9 millioner av territoriets 2,4 millioner innbyggere.
Tvunget inn i overfylte tilfluktsrom har de fordrevne slitt med å finne drivstoff, mat, vann og medisinsk behandling. Men mens det er en humanitær krise i Gaza, har Israel lenge sagt at Hamas-terrorgruppen har lagret forsyninger for seg selv, hindret de stadig mer desperate sivile fra å få forsyningene.
President Isaac Herzog sa torsdag at FN ikke har klart å holde tritt med mengden bistand Israel inspiserer, og at verdensorganet har skylden for den lille mengden bistand som kommer inn på Gaza selv etter at Israel har åpnet opp grenseovergangen Kerem Shalom for å øke kapasiteten.
