- Menighetens kall og gjeld

Rom 15, 27 De har selv bestemt dette og står jo også i gjeld til dem. For siden folkeslagene har fått del i deres åndelige gaver, skylder de også å hjelpe dem med det som kroppen trenger.

Dersom Gud har inngått en pakt med det jødiske folk, dersom dette folket er redskapet som har brakt Guds rike og frelse til verden, dersom Gud bringer dem hjem i våre dager og dersom Guds Ord maner oss til å be for dem så er det opplagt at Israel angår oss. Paulus underviser i Romerbrevet om jødenes rolle i Guds frelsesplan, hans konklusjon er at vi som hedningkristne står i gjeld til dem. Han samler inn til en gave til «de hellige i Jerusalem» og han skriver

Rom 15, 25- 27 Men nå drar jeg til Jerusalem med hjelpen til de hellige der. For menighetene i Makedonia og Akaia har bestemt at de vil samle inn en gave til de fattige blant de hellige i Jerusalem. De har selv bestemt dette og står jo også i gjeld til dem. For siden folkeslagene har fått del i deres åndelige gaver, skylder de også å hjelpe dem med det som kroppen trenger.

Paulus peker her på at fordi kirken har fått del i jødenes åndelige gaver så står vi i gjeld til dem, ja vi skylder (annen oversettelse sier «plikter») å hjelpe dem på det materielle plan. 

Jesus forteller i Lukasevangeliet om den bortkomne sønn, historien beskriver så gripende hvordan faren ventet på sønnen som kom hjem. Hele historien får en bismak og bringer et ubehag når vi leser om den hjemmeværende sønnen som ikke ønsket sin bror velkommen. Dette kan minne om hvordan den kristne kirke forholder seg til jødene som i dag kommer hjem til Israel. Til tross for at jødenes hjemkomst og Israels gjenopprettelse er et av de mest forutsagte hendelsene i Bibelen om vår tid, og til tross for at jødene har levd i landflyktighet i to årtusener og nå endelig kommer tilbake til sitt hjemland, så forholder betydelige deler av den globale kirke seg likegyldige til Israel. 

Menighetens kall

Som etterfølgere og disipler av Jesus er vi kalt til å være Guds medarbeidere. Det Han er opptatt av, skulle også engasjere oss. Guds Ord sier i Jeremia 32, 41 «Jeg vil glede meg over dem og gjøre godt mot dem. Av hele mitt hjerte og hele min sjel skal jeg trofast plante dem i dette landet.» Når Gud bringer jødene hjem og planter dem i landet av hele sin sjel og hjerte, så skulle det berøre og bevege alle kirker. Historisk har hedninger som misjonerer overfor jøder med tvangskonvertering vært med å ødelegge relasjonen mellom jøder og kristne. Nesten ingen messianske jøder i dagens Israel bruker begrepet kristne om seg selv, de omtaler heller ikke sine forsamlinger som kirker. Det illustrerer denne aktuelle problemstillingen.

Derimot har ekte kjærlighet og omsorg forvandlet relasjonen mellom kristne og jøder i Israel de siste tiårene. Her har utviklingen vært formidabel på kort tid. Da Internasjonale Kristne Ambassade Jerusalem, IKAJ ble etablert i 1980 var det en dyp skepsis mot kristne. Førtien år senere bringer Israels president, statsminister, utenriksminister, forsvarsminister og turistminister sine hilsener og takkevideoer til IKAJs Løvhyttefest-arrangement i Jerusalem. Unisont bringer de takk for den kristne kjærligheten og støtten. 

Siden Bibelen forteller oss at vi har fått frelsen og Guds Ord fra dette folket er det åpenbart en spesiell forbindelse i Guds plan mellom jødefolket og Hans kirke. Bibelen kaller oss til å gi dem trøst, forbønn og velsignelse. 

 

Tabell 3. Kallet til å be og tale

En brutal illustrasjon på viktigheten av dette aspektet er at dersom kirken ikke hadde vært preget av erstatningsteologi og antisemittisme ville trolig Holocaust aldri funnet sted på det kristne kontinentet Europa.

Dette folket og denne nasjonen angår alle oss kristne, både individuelt og som kirker. Gud inviterer oss til å bli Hans medarbeidere også på dette området. Vi bør ikke være tause tilskuere når fiendskapet mot jødene gir seg til kjenne. La oss heller stå frimodig opp med barmhjertighet og omsorg for dette folket som har lidd så mye. De har båret en tung byrde av folkeslagenes fiendskap og avvisning gjennom historien, en byrde ingen annen nasjon har måtte bære. Denne prisen har de betalt for at Guds løfte til Abraham skulle oppfylles: I deg skal alle slekter på jorden velsignes.

Refleksjonsspørsmål- Menighetens kall

  1. – Kan vi snakke om at menigheten står i gjeld til jødene?

  2. – På hvilken måte kan kirken/menighetene velsigne Israel?

  3. – Hva kan du gjøre for å støtte Guds plan med Israel?

  4. – Hvilke bibelvers talte spesielt til deg?