Tyrkia går i rette med Hellas og Israel idet de krever at landene må søke «om tillatelse før de påbegynner arbeidet med en planlagt undersjøisk strømkabel i det østlige Middelhavets farvann,» ifølge rapporter i Ankara mandag kveld.
Dette kommer bare dager etter at Israel avsluttet en felles marineøvelse med Kypros, Hellas og Frankrike. Tyrkia signerte en avtale med den vaklende regjeringen i Libya i 2019, og har siden det vært i diskusjoner med Hellas og Kypros om hvem som skal få gjøre hva i farvannet.
I april og desember 2020 hevdet Tyrkia at de ønsket å mykne opp forholdet med Israel, som et middel for å påvirke den israelske regjeringen til ikke å inngå partnerskap med Hellas.
Medier lojale mot den tyrkiske regjeringen trykket til og med kart som angivelig skulle vise hvordan Israel og Tyrkia kunne inngå en avtale som ville tilsidesette Kypros’ rettmessige krav.
I stedet har Israel og Kypros knyttet stadig sterkere bånd og inngått en avtale om maritime grenser.
Israel venter på nye Sa’ar 6-skip for å forsvare sin eksklusive økonomiske sone til sjøs og sine gassplattformer.
Israel inngikk også en avtale om en undersjøisk gassrørledning med Hellas og Kypros i fjor sommer. Avtalen er knyttet til et forum med flere andre stater, inkludert Egypt.
Tyrkia har som tydelig mål å bryte opp Israels forhold til andre nasjoner. Den siste måneden har de forsøkt å lokke Egypt til et nærere samarbeid ved å tilby forsoning landene imellom.
Egypt har avslått flørten fra Tyrkia ved å sette frem krav om at Tyrkia må endre sin politikk – Ankara har et nært samarbeid med terrororganisasjonen Hamas, som truer både Israel og Egypt.
Tyrkia er svært misfornøyde med at Kypros, Israel og Hellas «i forrige uke signerte en avtale om verdens lengste undersjøiske strømkabel som forbinder deres strømnett,» meldte tyrkiske regimevennlige medier mandag.
Tyrkia påstår at kabelen på 745 kilometer vil berøre Tyrkias kontinentalsokkel.
Tyrkias regjering vil tilsynelatende bruke denne trusselen som et påskudd for sitt innbitte fiendskap mot Israel, og bruker medier de har i lommen for å kommunisere budskapet til omverdenen.
Tyrkiske myndigheter har arrestert, fengslet eller tvunget alle journalister alle som er kritiske eller i opposisjon til regimet. Med det reflekterer tyrkiske medier ikke annet enn den tyrkiske regjeringens undertrykkende og løgnaktige holdninger – tyrkiske medier er regimets forlengede arm, en ikke ukjent taktikk for diktatorer og diktaturer.
Tyrkias myndigheter viser med utspillet sitt sanne ansikt, som er en åpenbar motsetning til den tilsynelatende invitasjonen til forsoning med Israel i 2020.
Erdogan og hans undersåtter forsøkte også å forhindre Israels fredsavtaler med De forente arabiske emirater, Bahrain, Sudan og Marokko. I forrige uke fordømt regimet Kosovos åpning av sin ambassade i Jerusalem og har tidligere truet Kosovo med negative sanksjoner.
For sine øyne ser nå Erdogans regime at Israel vinner stadig mer terreng på alle kanter. Samtidig misbruker den tyrkiske diktatoren stadig mer makt mot sine egne og innskrenker tyrkiske borgeres frihet. Regjeringen slår stadig hardere ned på den økende misnøyen blant befolkningen.
Israel og Tyrkia hadde et langt bedre forhold 15 år tilbake i tid. Men etter at Recep Tayyip Erdogan kom til makten har landet utnevnt seg til en ledende stilling i kampen mot den jødiske staten, ved siden av regimet i Iran. I FN i 2019 gikk Tyrkia så langt som å sammenligne Israel med Nazi-Tyskland.
Nå befinner Tyrkia seg isolert i regionen. Regimets eneste venner er Qatar, Hamas og den svake libyske regjeringen, samt noen ekstremister i Nord-Syria som er kjent for etnisk rensing og arbeid som leiesoldater for den tyrkiske regjeringen.
Til og med NATO ser ut til å være bekymret for Tyrkias udemokratiske utvikling og dets frierier til Russland og Kina.
Ved å utfordre Hellas og Israel, skaper Tyrkia en økt spenning også knyttet til landets forhold til Kypros, Egypt og Frankrike. Disse landene, sammen med De forente arabiske emirater og Saudi-Arabia, ser ut til å utvikle stadig nærere vennskap.
Dette til sammen innebærer at striden rundt undervannskabelen og gassrørledningen kan symbolisere et skifte i dynamikken landene imellom. Tyrkia er for eksempel også svært misfornøyde med at Saudi-Arabia samarbeider stadig tettere med Hellas.
Kilde: Jerusalem Post, 16.03.2021.
_____