Lars Gule, forsker ved Oslomet, leder i BDS Norge og ekspertkommentator i NRK er i harnisk etter professorene Tokell Brekke og Jens Saugstads utspill knyttet til konflikten mellom palestinerne og Israel. De to har satt ord på ekstremisme og antisemittisme på den politiske venstresiden, knyttet til ensidig og ubalansert kritikk av den jødiske staten.
Dette har satt sinnene i kok hos fremstående Palestina-aktivister som Trond Ali Linstad, Torstein Dahle og Lars Gule.
I Klassekampen 3. august anklager Gule professor Saugstad for å «forsvare rasisme».
Tankegodset bak anklagen er Palestina-aktivistenes påstander om at de folkerettslige beslutningene den moderne jødiske staten Israel er grunnlagt på, er ugyldige. Man mener jødenes historiske hjemland ikke tilhører jødene, men araberne – altså at Israel er arabernes historiske hjemland.
Ifølge Gule skal Israel bli den 23. arabiske muslimske staten i Midtøsten. Sionismen, ideen og drømmen om et jødisk hjemland, definerer Gule som rasisme – jødene har ikke noen som helt rett til en suveren jødisk stat. Om den er liten og stor har ingen betydning for saken.
At araberne fikk tildelt 77% av det mandatområdet britene gav navnet Palestina etter første verdenskrig, forholder Palestina-aktivistene seg ikke til. Det er et tankekors, fordi unnlatelsen er symptomatisk for deres videre argumentasjon.
At jødene sa ja til FNs delingsforslag i 1947, planen for tre-deling av det britiske mandatområdet, og araberne forkastet det, unnlater man også å forholde seg til. Og utgangspunktet for denne systematiske, ensidige og ubalanserte argumentasjonen er den samme: Landet tilhører araberne. Jødene defineres som innflyttere og inntrengere, og på det grunnlag jødene «okkupanter».
Også før Israel var en okkupasjonsmakt, var altså jødene, etter deres mening, okkupanter. Folkerettens beslutninger om «tett jødiske bosetning i Palestina», og opprettelsen av «et jødisk nasjonalhjem» avfeies som historiske feilgrep og del av europeisk imperialisme og kolonisering.
Det er ekstremisme. Ukritisk forkaster man Folkeretten, og demoniserer jødene i Israel uten å vektlegge at jødene hadde både Folkeretten og Forente Nasjoner på sin side da Israel ble gjenopprettet 14. mai 1948 – noe som i det minste skulle bidra til å menneskeliggjøre dem.
Linstad, Dahle og Gule forsvarer derfor også, på det samme grunnlag, de arabiske nasjonenes tre forsøk på å utslette den jødiske staten (1948, 1967, 1973). Som Palestinakomiteen definerer de sionismen som «rasisme». Slik stiller de seg side om side med den islamistiske ekstremismen.
Palestinakomiteen har sentrale og fremstående medlemmer fra Arbeiderpartiet, SV, Rødt og deres ungdomspartier. Biskoper og prester i Den norske kirke er også profilerte medlemmer av komiteen. Noen må utfordre dem på å ta et oppgjør med ekstremisme.
Palestinaaktivistenes rasjonale bygger på det palestinske narrativets propaganda. I dag definerer både Fatah og Hamas palestinske selvmordsbombere og andre dømte terrorister som nasjonale frigjøringshelter og hellige krigere for allah – busser, restauranter og gater i israelske byer er farget med blodet fra uskyldige jødiske barn – etterkommere av jøder fordrevet fra de arabiske nasjonene, flyktet fra kommunismen eller overlevet nazismen.
Slike terrorister blir systematisk belønnet av De palestinske myndighetene (PA/Fatah), gjennom stipendordningen “Pay-for Slay”.
Slike terrorister hylles som nasjonale frigjøringshelter og hellige krigere for allah. En ny EU-rapport har avdekket at alle palestinske skolebarn indoktrineres med slik ekstremistisk propaganda – på alle trinn og i alle fag i den offentlige palestinske skolen.
Gule snur historien og situasjonen på hodet, helt på linje med propagandaen i det palestinske narrativet. Palestinerne blir fremstilt som uskyldige og hjelpeløse ofre, uten mulighet til å påvirke sin egen skjebne. Det er en løgn.
Uten arabiske krigføring og palestinsk terrorisme hadde ikke hverken jødene eller Israel løsnet et skudd. Uten arabisk krigføring og palestinsk terrorisme kunne Palestina vært opprettet for lenge siden – jødene har sagt ja til flere forslag, både før og etter gjenopprettelsen av Israel.
Palestinerne «har ikke en stat eller hær som kan forsvare dem mot okkupasjon, undertrykkelse, overgrep og massakrer på sivile, nettopp overgrep som fratar palestinerne deres moralske og juridiske status som mennesker. Uten evne og vilje til å svare på hvem som da skal forsvare palestinerne, blir muligheten å gjøre rasjonelle moralske (og politiske og juridiske) vurderinger borte», skriver Gule.
Gule tydeliggjør sin fiendtlighet mot jødene i Israel ved å konsekvent overse at arabernes systematiske forkastelse av Folkeretten og jødenes Menneskerettigheter utgjør grunnlaget for de jødiske og israelske mottiltakene han ukritisk definerer som «okkupasjon, undertrykkelse, overgrep og massakrer på sivile».
Gule har rett til å definere jødenes og Israels handlinger slik han gjør, ytringsfriheten gjelder også for ekstremister. Men det er ekstremisme å ukritisk demonisere jødene og Israel ved å systematisk unnlate å benevne de historiske fakta som ligger til grunn for at situasjonen oppstod og opprettholdes.
«Dersom Saugstad virkelig var opptatt av de prinsipielle spørsmålene i denne sammenheng, moralske og folkerettslige, ville han visst at det er Israel, som okkupant, som har ansvar for palestinernes juridiske og moral status. Når denne statusen ikke respekteres fordi palestinerne er palestinere, er det rasisme. Det er altså rasisme Saugstad forsvarer ved å gjenta at «Israel har rett til å forsvare seg» uten kvalifikasjoner.»
Gule fortsetter. Han har argumentert slik siden han ble arrestert med sprengstoff på vei til Israel for å utføre et terrorangrep for Den palestinske motstandsbevegelsen. Gule ble dømt og fengslet i Libanon for ugjerningen.
Igjen demoniserer Gule jødene og Israel. Som ved et magisk mantra gjentar han beskyldningene om rasisme og okkupasjon, uten å benevne at konflikten oppstod ved at araberne forkastet Folkeretten, og på det grunnlag legitimerte krigføring mot Israel og terrorisme mot sivile jødiske israelere.
«Det må også stilles spørsmål om hvorfor terroren skjer. Uten at spørsmålet besvares ender hele diskusjonen i tullball, uten mulighet til å finne en rettferdig løsning på okkupasjon, terror, undertrykkelse, terrorraketter og angrep mot sivile.»
Gule går langt i å forklare og rettferdiggjøre den palestinske terrorismen mot sivile jøder i Israel. Han vil gjerne besvare spørsmålet om hvorfor palestinerne terroriserer: «Okkupasjon, undertrykkelse, overgrep og massakrer på sivile». Men han vil ikke engang forholde seg til at situasjonen har oppstått på grunnlag av arabernes/palestinernes okkupasjon, undertrykkelse, overgrep og massakrer. Det er ekstremt.
Skal palestinerne ha noen mulighet til å endre sin situasjon, må de få et lederskap, med internasjonale støttespillere, som anerkjenner Folkeretten og Menneskerettighetene. Om det skjer, vil det aldri bli løsnet et skudd verken i Israel eller Palestina. Demokrati, ytringsfrihet og velferd kan også bli palestinerne til del – slik omkring to millioner arabiske israelere nyter godt av i Israel – Midtøstens eneste demokrati.
Mantraet kan gjentas igjen og igjen, men det fører ikke palestinerne mot et saligere sted. Tvert imot, det bygger opp under og opprettelser situasjonen. Gule er ikke en del av løsningen, men problemet.
Slik svarer Professor Jens Saugstad Palestina-aktivistene i Klassekampen i dag:
I tiden etter Gaza-krigen i mai forsøkte stadig flere Palestina-aktivister å så tvil om Israels rett til å forsvare seg militært mot Hamas’ målrettede rakettangrep mot den jødiske sivilbefolkningen.
To av dem som gikk lengst var Lars Gule og Torstein Dahle. Gule sa: «Usannheten er at ‘Israel har rett til å forsvare seg’» (Dagbladet 19. mai), og Dahle sa det samme på denne måten: «å ta som et selvsagt utgangspunkt at ‘Israel må ha rett til å forsvare seg’ … er som å si at overfallsmannen må ha rett til å forsvare seg» (Klassekampen 18. juni). Men etter at jeg konfronterte dem med det jødehatet som følger logisk av deres påstander (Klassekampen 19. juli), har de i to innlegg hver forsøkt å løpe fra hva de vitterlig sa.
Det blir ikke mye igjen av Israels rett til å forsvare seg når de konsekvent fordømmer de militære og fysiske tiltak Israel anser som nødvendige for å forsvare sivilbefolkningen mot palestinsk terrorisme.
Deres opprinnelige ordvalg var neppe tilfeldig. Et av premissene for demoniseringen av Israel er å benekte at landet har en rett til å forsvare seg mot terrorisme rettet mot jøder.
Israel har en nasjonalstatlig rett til å forsvare seg mot antijødisk terrorisme som verdenssamfunnet har plikt til å respektere. Å bestride det er jødehat og støtte til palestinsk terrorisme.
Les også saken om Kjetil Rolness’ innspill til en annen side av den pågående debatten – om imamen fra Drammen som er anmeldt, og suspendert, etter å ha hyllet Adolf Hitler og folkemordet på jødene:
Det finnes også lyspunkter innenfor Den norske kirke – til tross for at ekstremismen, etter at Olav Fykse Tveit tiltrådte som biskopenes preses, har blitt så betydelig at Det mosaiske trossamfunn i Oslo har sett seg nødt til å bryte samarbeidet med Dnk:
