Maryam Trine Skogen arbeider som prest i Den norske kirke. Som tidligere muslim kjenner det muslimske samfunnet i Norge fra innsiden. Nå advarer hun mot antisemittisme i muslimske miljøer i Norge.
Skogen forteller om hvordan Den norske kirke ønsker å se seg selv i kortene etter at Det mosaiske samfunnet i Oslo i sommer så seg nødt til å avbryte samarbeidet med Den norske kirke – på grunnlag av antisemittiske uttalelser fra biskopene.
Skogen setter også lys på medienes kritikkverdige dekningen av konflikten mellom arabere og jøder i Midtøsten.
Imam Noor fra Drammen er ferdig som religiøs leder, mener presten, etter at imamen i forrige uke ble anmeldt for å hylle Adolf Hitler og nazistenes folkemord på jødene i Europa, får tiår tilbake i tid.
Hans handlinger diskvalifiserer ham til å forkynne sunn religion i et fritt og demokratisk land som har lovverk som regulerer hatytringer og diskriminering.
Lovbruddet har etter straffelovens § 185 en strafferamme på bot eller fengsel på inntil tre år, skriver Skog, idet hun viser til Loven mot hatefulle ytringer. Til tross for at det er mye åpenbar antisemittisme både i muslimske miljøer og på den politiske venstresiden, er få blitt dømt for slike hatefulle ytringer.
I regjeringens videreføring av Handlingsplan mot antisemittisme 2021-2023 er tiltakene utvidet med å skulle følge med på antisemittisme på nettet. De vil få nok å gjøre, mener Mariyam Trine Skogen.
Skogen har selv konvertert fra islam til kristen tro. Hun flyttet til Oslo i 20-årene og ble kjent med muslimer som praktiserte islam på en tydelig måte. Hun lærte seg arabisk og fikk sans for islam når det oppstod politiske og religiøse diskusjoner. Samtidig var hun også spirituelt søkende i alternative miljøer, ifølge Utrop.no.
Etter flere år som praktiserende muslim og del av det muslimske samfunnet i Oslo kom hun tilbake til sin kristne barnetro. Hun studerte teologi og er ansatt som prest i Den norske kirke.
Hele min etikk, tankegang og spiritualitet er forankret i den luthersk-evangeliske arven. Mine forsøk på å reformere islam har vært like mye motivert av feminisme, og modernisme, som av frelseren selv, skrev Skogen på sin Facebook-side i 2015.
Hun forventer en tydelig respons både fra Den norske kirke og rettssystemet etter imamens, som opprinnelig er fra Pakistan, flere hatefulle ytringer mot jøder i sosiale medier.
Han vet hva han skrev. Problemet er at han ikke forsto at han ville bli stilt til ansvar for det. Det er heller ikke første gang imamen får kritikk.
Skogen viser til at Islamsk Råd Norge (IRN) flere ganger er blitt beskyldt for å ikke ville ta i de vanskelige temaene. Interne konflikter førte til splittelse i organisasjonen, og opprettelsen av Muslimsk dialognettverk (MDN) i 2017. Dessverre har de foreløpig ikke ytret ett ord offentlig om imam Noors fadese, skriver Skogen.
Skogen setter ord på antisemittisme, som få andre innenfor Den norske kirke – som etter Olav Fykse Tveits tiltredelse som preses for biskopene. Fykse Tveit har allerede rukket å markere seg som en ensidig og ubalansert fiende av den jødiske staten.
Biskopene har, nærmest hver især, fulgt opp med anti-israelske ytringer. En biskop har profilert seg som medlem i palestinakomiteen. En annen sammenlignet i sommer jødene i Israel med de tyske nazistene under andre verdenskrig. En tredje biskop sammenlignet jødenes undertrykkelse av palestinerne med egypternes undertrykkelse av jødene på Mose tid – da israelittene var slaver for egypterne og bl.a. besluttet at alle israelittiske guttebarn skulle myrdes ved fødselen. Bispekollegiet har samlet gått ut og på det sterkeste advart mot kristne som støtter Israel.
Skogen setter ord på antisemittisme, som få andre innenfor Den norske kirke:
MDN, ved imam Senaid Kobilica, var raskt ute med å si at hatprat aldri skal aksepteres. Men han klarer ikke å la være og sammenstille det med hat mot muslimer, og oppfordre til å «fortsatt kritisere Israelsk ulovlig okkupasjon og apartheid-regime», og oppfordrer den norske stat til å gjøre det samme. Det er en uttalelse som minimerer og bortforklarer alvoret. På skuffende vis trekkes Israelkritikk inn som en forklaring.
Israelshatet i Norge er så stort både blant muslimer og ikke-muslimer at enkelte tillater seg en språkbruk som ikke er dialogarbeid verdig. Forskning har bekreftet at uredelig mediedekning av Midtøstenkonflikten er direkte årsak til økt hat og voldsbruk mot verdens jøder.
Når vi i tillegg vet at mange muslimer kommer fra eller i kontakt med kulturer hvor antisemittismen er normalisert, kompliseres saken. Konspirasjonsteorier, forestillinger om et jødisk verdensherredømme, en polemisk dualisme med bilder som snill/slem, fattig/rik, offer/overgriper, uskyldig/skyldig, med oss/mot oss, tegner et fiendebilde av jøder som sionister, og israelere som alle er kollektivt skyldige.
Handlingene, som ofte beskrives som frigjøringskamp, drives av narrativ som forenkler fakta og unnskylder voldsbruk. Når enkelte i tillegg misbruker hellige tekster og religiøse narrativ som bakteppe for jødehat blir det ekstra alvorlig.
«Husk Khaybar, jøder, Muhammeds hær vil komme tilbake» synges med referanse til fortellingen som er gjengitt i profetens biografi, om da den muslimske hæren vant flere slag over jødiske stammer som ble tvunget til underkastelse i Medina i tidlig muslimsk tid.
Narrativet misbrukes i politisk islamisme av flere, som Hamas. Det er flere Koranvers og hadithfortellinger som kan brukes feil i en politisk sak, på samme måte som Bibelen har vært misbrukt til antisemittisme gjennom to tusen år.
Den som har teologisk kompetanse og en tillit som religiøs leder, er derfor ekstra forpliktet til å reparere, forsone og forebygge nye konflikter mellom Abrahams etterkommere. Det jødiske folk er muslimenes bestefar.
Den norske kirke har fått kritikk for hvordan de ordlegger seg i Midtøsten-konflikten, og skal nå foreta en kritisk selvrefleksjon. Både biskoper og andre ledere for kirkelige organisasjoner har beklaget uttalelser, og Det Mosaiske Trossamfunn har uttrykt skuffelse.
Nå skal utvalget bruke to år på granskingen. Det er nemlig ikke uvesentlig hvordan man snakker til og om hverandre. Dialogarbeid til tross, det er grenser for hva man kan si.
Den norske kirke har tidligere beklaget sin oppførsel overfor jødene og ønsket å ta et oppgjør med den antisemittiske arven. De muslimske paraplyorganisasjonene bør nå se til kirkens initiativ og starte en egen samtale om holdninger og moderne politiske kontekster.
I anstendighetens navn er det vår felles plikt å ta antisemittismen på dypeste alvor, uansett hvilken retning den kommer fra og gjøre mer enn å riste skuffet på hodet. Det er bare én kur mot hat og det er menneskelighet.
Imam Noor må ta et oppgjør med pakistansk antisemittisme og hatprat som for alvor setter spor ikke bare i ham selv, men hos sine landsmenn og sine medvandrere her i Norge. Først da kan han be om tilgivelse.
Kilde: Verdidebatt, i Vårt Land 09.08.2021.
_____