BLI MEDLEM
GI EN GAVE
fredag. mars 31. 2023
Inget resultat
Vis alt resultat
Internasjonale Kristne Ambassade Jerusalem
  • NYHETER
  • ARRANGEMENTER
    • MØTE KALENDER
    • SOMMERKONFERANSEN 2023
    • LØVHYTTEFESTEN 2023
    • BØNNETJENESTE FOR ISRAEL
    • FOLKEMØTE FOR ISRAEL
    • IKAJS PASTOR- OG LEDERKONFERANSE
  • FORSTÅ ISRAEL
    • UNDERVISNINGSMATERIALE
    • PODKAST
    • ET ORD FRA JERUSALEM – AVIS
    • ET ORD FRA JERUSALEM – PODCAST
    • IKAJ FORKYNNER TEAM
    • APP
  • OM ICEJ
BLI ISRAELVENN - NY SOSIALT NETTVERK
LOGG INN SOM ISRAELVENN
Internasjonale Kristne Ambassade Jerusalem
  • NYHETER
  • ARRANGEMENTER
    • MØTE KALENDER
    • SOMMERKONFERANSEN 2023
    • LØVHYTTEFESTEN 2023
    • BØNNETJENESTE FOR ISRAEL
    • FOLKEMØTE FOR ISRAEL
    • IKAJS PASTOR- OG LEDERKONFERANSE
  • FORSTÅ ISRAEL
    • UNDERVISNINGSMATERIALE
    • PODKAST
    • ET ORD FRA JERUSALEM – AVIS
    • ET ORD FRA JERUSALEM – PODCAST
    • IKAJ FORKYNNER TEAM
    • APP
  • OM ICEJ
Inget resultat
Vis alt resultat
Internasjonale Kristne Ambassade Jerusalem

Stormuftien av Jerusalem: Mannen som forsøkte å kvele Israel ved fødselen

Palestinerne kan bare komme seg videre ved å konfrontere fortiden.

Martin av Martin
9. august 2021
i Antisemittisme, Kommentar
Lesetid: 10 mins read
A A
Stormuftien av Jerusalem, Haj al-Husseini, i Berlin 19. desember 1942. Foto: Deutsches Bundesarchiv.

Stormuftien av Jerusalem, Haj al-Husseini, i Berlin 19. desember 1942. Foto: Deutsches Bundesarchiv.

Utdrag fra artikkel av Yngve Leonardsen, i Aftenposten 5.mai 2015.

Den tolvte imamen

ANNONSE

Da Haj Amin al-Husseini forlot Nazi-Tyskland var det med nazistenes ideologiske dødsbo i bagasjen. Fanatismen til stormuftien av Jerusalem skulle sette varig preg på konflikten mellom arabere og israelere.

«Heil Rommel!» hilste folk hverandre i Kairos gater. Beundringen for «Ørkenreven», den tyske feltmarskalken som fra våren 1941 til sommeren 1942 hadde jaget britene gjennom Libya, over den egyptiske grensen og nå selv sto ikke langt fra Nilen, ville ingen ende ta.

De britiske «okkupantenes» tid var forbi, var egypterne overbevist om, nå ventet en ny «nasjonal æra». Veien til den «statlige sentralen for verdensjødedommen», la man mer enn gjerne åpen for tyskerne.

Hitler-Tysklands totalitære vesen og betingelsesløse «jødepolitikk» hadde vært gjenstand for beundring i store deler av det egyptiske samfunnet. Tankegodset fant innpass i embetsverk og politi, i kretsene rundt monarkiet og ikke minst hos Det Muslimske Brorskap, massebevegelsen som med mobiliseringen av jødefiendtlige Koran-vers i kombinasjon med nazistenes antisemittiske propagandaformler hadde gjort kjempesuksess på 1930-tallet.

Og ikke bare i Egypt, men i hele den arabiske verden, var oppfatningen om at allah måtte ha sendt den tolvte imam til verden i Adolf Hitlers skikkelse, utbredt.

Stormuftien til Nazi-Tyskland

Begeistringen over Rommels fremgang var ikke mindre i Schloss Bellevue i Berlin. Residensen som i dag huser den tyske forbundspresidenten, var fra høsten 1941 blitt stilt til rådighet for Amin al-Husseini, den landflyktige Stormuftien av Jerusalem, som med en svært sjenerøs apanasje og en stab på 60 medarbeidere pleiet enge kontakter til nazistenes øverste sjikt – og frenetisk manet muslimene i Palestina, i den arabiske verden, så vel som i Iran og India, til jihad mot «jødene og deres håndlangere».

Palestinian Authority official: Nazi-collaborator Mufti is leader and 'role  model' - The Jerusalem Post
Stormufien og Nazi-Tysklands utenriksminsiter Joachim von Ribbentrop i Berlig 20. november 1941. Foto: Jewish Agency.

Fra en radiomast et par mil sør for Berlin, verdens sterkeste kortbølgesender, ble muftiens hat-tirader og annen antisemittisk propaganda gjennom hele krigen kringkastet til den muslimske verden: «Drep jødene, hvor enn dere måtte finne dem!» tordnet muftiens radiorøst. «Det gleder allah, historien og religionen».

Islamisten på Bellevue tilhørte en svært innflytelsesrik familie. Embetets prestisje gav den svorne antisemitten en helt avgjørende maktposisjon som han de neste tiårene skulle bruke for å radikalisere og ideologisere den arabiske kampen mot jøder i Palestina.

Stormuftiens kamp var i utgangspunktet begrunnet i den jødiske innvandringen til det britiske «mandatområdet». I 1870 kunne det telles 25 000 jødiske innbyggere. Etter det fulgte flere bølger med jødisk immigrasjon, der de fleste var flyktninger.  

Muftien arvet en lavintensitetskonflikt som han målbevisst bidro til å intensivere (ved å stilisere den «arabiske nasjonen» som dobbelt offer for kolonialisme og sionisme, i behov av selvforsvar), og islamisere (ved å utrope seg selv til «de hellige stedenes beskytter», og erklære den antijødiske kampen for en «religiøs plikt»). Med al-Husseini skulle jihad og paramilitarisering sette et tydelig og varig preg på den palestinske nasjonalismen.

Islamister og nazister: Felles mål

Muftiens vei til Tyskland begynte i konfrontasjonen med britene. Etter at mandatmaktens mangeårige forsøk på appeasement overfor de militante araberne hadde mislyktes, og toleransen overfor al-Husseinis terroristiske maktmetoder tok slutt, flyktet muftien fra en arrestordre over til Libanon i 1937.

Derfra kunne han, gjennom sitt velorganiserte og grenseoverskridende bandevesen, raskt hisse til en ny voldsspiral i det britiske mandatområdet: Bakholdsangrepene på jødiske busser og britiske militærpatruljer tiltok, og al-Husseini brukte nå den intensiverte konflikten med jøder og briter til å eliminere alle avvikere i egne rekker. Moderate arabere som tok avstand fra terrorisme og gikk inn for en tostatsløsning – for muftien et absolutt tabu – ble ofte myrdet på åpen gate, til skrekk og advarsel.

I 1939 flyktet muftien videre til Irak, hvor han ble mottatt som en «arabisk nasjonalhelt», og to år senere, etter en britisk militærintervensjon i landet, til Tyskland. Kort tid etter ankomst ble muftien mottatt av Adolf Hitler personlig.

Hitler hosts Grand Mufti Haj Amin al-Husseini in 1941 in Germany. (Heinrich Hoffmann Collection/Wikipedia)
Stormuftien og Adolf Hitler i Nazi-Tyskland 1941. Foto: Deutsches Bundesarchiv.

Som «eneste mål i regionen», kunne Hitler forsikre ham, har Tyskland «tilintetgjørelsen av jødene i det britiske maktområdet». Muftien reagerte «absolutt beroliget og tilfreds» på at de tyske og arabiske interessene var «fullstendig overensstemmende».

Stormuftien med  Reichsfürer for SS Heinrich Himmler i Nazi-Tyskland 1943. Foto:  Deutsches Bundesarchiv.

De tyske planene om en «innsatskommando» for Palestina ønsket muftien mer enn velkommen. Etterhvert som Rommels felttog mot Egypt tegnet til suksess, fikk Walther Rauff, oppfinneren av mobile gasskamre og selv ansvarlig for mordet på flere titalls tusen østeuropeiske jøder, i oppdrag å etablere en spesialenhet som skulle organisere det fremtidige massemordet jødene i det palestinske mandatområdet.  

Sammen med arabiske kollaboratører utdannet i Tyskland ble SS-mennene sommeren 1942 satt i venteposisjon i Hellas. Hadde det ikke vært for at krigslykken snudde ved utgangen av året, tyder alt på at Rauffs «Einsatzkommando» ville hatt klar bane i Palestina, hvor et betydelig antall, til dels velorganiserte arabere, sto parat til å sette en «endelig løsning» på «jødespørsmålet» ut i livet. Grunnlaget hadde muftien lagt i løpet av flere års nitid hatpropaganda.

Stormuftiens engasjement mot jøder i Europa

Men muftiens antisemittisme rettet seg ikke bare mot jødene i deres historiske hjemland. Overalt i Europa hvor al-Husseini fryktet at jødeforfølgelsene avtok i intensitet, gikk han personlig til verks: I 1942 kom etterretningsnettverket hans på sporet av en hemmelig avtale som en tysk diplomat hadde fremforhandlet med jødiske Joint Distribution Commity og Røde Kors i Sveits. Avtalen omhandlet frikjøp av jødiske barn fra Slovakia, Ungarn og Polen i bytte mot et betydelig pengebeløp og et antall tyske sivile fanger, og forutsatte emigrasjon til Palestina.

Muftien oppsøkte sporenstreks Heinrich Himmler og protesterte «på det sterkeste» overfor SS-sjefen mot den diplomatiske manøveren. Her tillater man, doserte al-Husseini, at disse barna om noen år får «styrke det jødiske elementet i Palestina». Himmler avblåste aksjonen, la ned forbud mot lignende avtaler i fremtiden og sendte barna i døden.

Et annet eksempel er Bulgaria, der regjeringen i 1943 hadde akseptert et tilbud fra Storbritannia om frikjøp av 5000 jødiske barn.

Al-Husseini ilte til og minnet den bulgarske utenriksministeren om at motstand mot «den jødiske fare» er en «nasjonal livsnødvendighet». Barna må ikke sendes til det britiske mandatområdet, advarte han, men til Polen: «Der har man den beste kontrollen på dem». I et lignende, men mer omfattende rumensk forslag fra året før, der muftien etter alt å dømme også intervenerte, så en tysk diplomat en «alvorlig belastning for tillitsforholdet til våre politiske venner i Midtøsten».

I Bosnia var al-Husseini aktiv i rekrutteringen av mannskaper til egne muslimske SS-avdelinger, og han var en viktig del av den tyske propagandaen som skulle lokke sovjetiske muslimer til tysk våpentjeneste. I 1944 tok han initiativet til opprettelsen av et «imaminstitutt» i Tyskland, hvor han selv, i tett samarbeid med «skoleringsoffiserer» fra Waffen-SS, innprentet verdensanskuelsen hos imamene som tjenestegjorde i de muslimske avdelingene på Balkan og på den stadig mer kritiske Østfronten.

Stormuftien hilser bosniske Waffen-SS tropper i november 1943. Foto: Deutsches Bundesarchiv.

Kampen mot jødene fortsatte etter at nazistene var beseiret

Etter Det tredje rikets undergang behøvde al-Husseini en ny ideologisk nødhavn. På flukt i Sveits ble den internasjonalt etterlyste krigsforbryteren arrestert og utlevert til franske myndigheter 8. mai 1945, men ingen av seiersmaktene hadde interesse av å stille ham for retten og derigjennom risikere en konflikt med den arabiske verden.

I mai 1946 rømte så muftien med falske papirer til Egypt, hvor han umiddelbart fikk asyl og sømløst kunne ta opp tråden som den «palestinske sakens» ubestridte lederskikkelse, med støtte fra regjeringskretser, Det Muslimske Brorskap og Den arabiske liga.

Uanfektet av nazismens fall og med uforminsket kraft fortsatte Amin al-Husseini å propagere jødenes tilintetgjørelse og fanatisk motarbeide enhver forsoning med Israel, først med base i Kairo, senere i Beirut, hvor han døde i 1974. Til begravelsen strømmet titusener av tilhengere, som, helt i tråd med livsoppgaven muftien bygget sin politiske karrière på, gjorde hendelsen til en antijødisk massedemonstrasjon [FATAHs grunnlegger og PLOs leder Yasir Arafat deltok i begravelsen – han var også i familie med stormuftien].

Robert Wistrich mener alliansene som gjennom muftiens person ble støpt mellom nazistene og de arabiske islamistene, har satt et dypt avtrykk: «Målet om å ødelegge det sionistiske prosjektet har vært uforandret siden», sier professoren i moderne historie ved Hebrew University i Jerusalem om «styrken, populariteten og giftigheten» til den kontinuerlige propagandaen som siden muftiens tid i Berlin har vært en vesentlig bestanddel i den moderne arabiske nasjonalismen, den islamistiske fundamentalismen og det palestinske narrativet.

Arven etter stormuftien

«Arven etter muftien lever videre i aller høyeste grad», lyder fasiten til direktøren ved Jerusalem-universitetets Internasjonale senter for antisemittismestudier.

Selv om de mest problematiske sidene ved biografien til mannen som i over 30 år var den ubestridte lederen for den palestinske bevegelsen, ikke profileres, gjelder han som en «heroisk» og fortsatt dypt respektert figur i den palestinske bevegelsens historie. Ifølge professoren er det en tendens til å ville tone ned muftien og den historiske og ideologiske ballasten forbundet med ham.

Men at man skulle gjøre muslimene og araberne en tjeneste ved å feie dette under teppet, er professoren dypt uenig i: «Det er bare ved å konfrontere denne fortiden at man kan komme videre». Men dessverre er det det motsatte som skjer, observerer antisemittisme-forskeren.

«Hatet mot jødene vokser, selv der det ikke er noen jøder», sier Wistrich om situasjonen i mange arabiske land, og trekker en historisk sammenligning til det kristne Europa: «Jødene blir et mytisk symbol på fienden, på det onde selv, på demonene du ikke klarer å hanskes med».

Innenfor denne tankebygningen var stormuftien av Jerusalem en av de store pionérene; og Wistrich er overbevist om at hadde det ikke vært for al-Husseini, kunne mye av volden ha vært unngått:

«Om en annen person hadde vært den uomstridte lederen i den arabiske bevegelsen, hadde historien vært veldig annerledes og langt mindre preget av vold», tror han. «Muftien vendte konflikten til en kamp om alt-eller-ingenting, et nullsum-spill der Israel må ødelegges dersom Palestina skal kunne leve.»

Dette tankesettet, mener Wistrich, forhindrer stadig en kritisk posisjon å tre frem blant palestinerne og er en del av den katastrofale arven etter muftien.

Lenke til Yngve Leonardsens artikkel trykket i Aftenposten 5. mai 2015:

https://www.aftenposteninnsikt.no/viten/forent-i-j-dehat?fbclid=IwAR0oXi3QbtmofIpgeSTkKeH9MEweOiJKvSkQx1HHhqNy87Y2d_cikkr7x10

Telegram fra Heinrich Himler til stormuftien 2. november 1943:

«Til stormufti Amin al-Husseini: Fra begynnelsen har den nasjonal-sosialistiske bevegelsen i Stor-Tyskland vært en standardbærer i kampen mot verdensjødedommen. Av denne grunn følger den tett kampen om frihetssøkende araber, spesielt i Palestina, mot de jødiske inntrengerne. Den delte anerkjennelsen av fienden og den felles kampen mot den skaper den sterke basen [forener] Tyskland og frihetssøkende arabere rundt om i verden. I denne ånden er jeg glad for å ønske deg, på årsdagen for den elendige Balfour-erklæringen, varme ønsker om din fortsatte kamp inntil den store seieren.»

Det er interessant å merke seg at SS-lederen definerer jødene som “inntrengere”. Himmler omtaler også araberne som forkastet Folkeretten og Menneskerettighetene, og som ville myrde jødene, som “frihtessøkende”. Det samme gjør palestinerne enda i dag, og også mange av deres støttespillere i Norge

Ja, NRK bruker den tidligere terroristen, ekstremisten Lars Gule, som ekspertkommentator. Gule forkaster Folkeretten bestemmelser, i likhet med Himmler og stormuftien, om jødenes rett til en stat. Palestinakomiteen gjør det også. Biskoper og prester i Den norske kirke er fremtredende medlemmer i Palestinakomiteen – sammen med ledere i Arbeiderpartiet, SV, Rødt og deres ungdomspartier.

Nazismens og islamismens ekstremistiske tankegods lever sitt liv innefor Den norske kirke og den politisk venstresiden – det er verd å nevne at både Den norske kirke og den politiske venstresiden en gang var støttespillere til opprettelsen av staten Israel. Mye har endret seg siden den gang. Det løgnaktige palestinske narrativet, propagandaen bygget på nazistens og stormuftiens hat, har vunnet terreng.

I sommer brøt Det mosaiske trossamfunnet samarbeidet med Den norske kirke etter at en biskop hadde sammenlignet jødne i israel med de tyske nazistene. En imam i Dreammen, kjent for samarbeid med Den norske kirke, ble anmeldt for å hylle Hitlers forsøk på å utrydde det jødiske folket. På AUFs sommerleir ble oppropet for boikott av den jødiske staten igjen et hovedtema – noe som er definert som antisemittisme av myndighetene både i Tyskland og Østerrike.

Se bilder av stormuftien på inspeksjon i tysk konsentrasjonsleir – følg lenken under:

https://www.tabletmag.com/sections/news/articles/amin-al-husseini-nazi-concentration-camp

Se artikkel fra YNetNews som infomerer mer om stormuftien og forklarer hvordan han er en hovedårsak til palestinernes situasjon – følg lenken under:

https://www.ynetnews.com/articles/0,7340,L-5509753,00.html

Hva er antisemittisme?
Tags: Adolf HitlerDen tolvte imamHaj al-HusseiniNazi-TysklandStormufti
Martin

Martin

Martin Gellein (46) møtte Jesus i 2000, etter flere år med rusmisbruk. Etter dette har han tatt utdannelse som sosionom og en mastergrad i kristendom. Han har arbeidet flere år innenfor helse og omsorg, og er nå ansatt i IKAJ. Han er medlem i Misjonskirken Norge, og bosatt i Grimstad med kone og tre barn.

Relaterte Innlegg

Ut mot politisk jødehat
Kommentar

Gule: Brekkes bok er propaganda

Arabiske stater står opp for palestinerne
Kommentar

Arabiske stater står opp for palestinerne

Israels forherdelse – og frelse
Kommentar

Israels forherdelse – og frelse

Gule forarget på Brekke
Norge og Israel

Gule forarget på Brekke

Ut mot politisk jødehat
Norge og Israel

Ut mot politisk jødehat

Angrep tyskere i Nablus
Fra Israel

Angrep tyskere i Nablus

ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE

Mest lest

  • IKAJ: 155 nye immigranter

    IKAJ: 155 nye immigranter

    0 dele
    Dele 0 Tweet 0
  • Tragedie i det messianske samfunnet

    0 dele
    Dele 0 Tweet 0
  • Vil forby evangelisering i Israel

    0 dele
    Dele 0 Tweet 0
  • Kirkefedrene og Adolf Hitler

    0 dele
    Dele 0 Tweet 0
  • Gule forarget på Brekke

    0 dele
    Dele 0 Tweet 0
ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE
Internasjonale Kristne Ambassade Jerusalem

GI EN GAVE
  • NYHETER
  • ARRANGEMENTER
    • MØTE KALENDER
    • SOMMERKONFERANSEN 2023
    • LØVHYTTEFESTEN 2023
    • BØNNETJENESTE FOR ISRAEL
    • FOLKEMØTE FOR ISRAEL
    • IKAJS PASTOR- OG LEDERKONFERANSE
  • FORSTÅ ISRAEL
    • UNDERVISNINGSMATERIALE
    • PODKAST
    • ET ORD FRA JERUSALEM – AVIS
    • ET ORD FRA JERUSALEM – PODCAST
    • IKAJ FORKYNNER TEAM
    • APP
  • OM ICEJ

Internasjonale Kristne Ambassade Jerusalem, Norsk Avdeling
Pb 33, 3167 Åsgårdstrand
Tlf: 62 57 33 33
E-post: post@icej.no

Apple Store
Google Play

© ICEJ - Copyright © 1980-2023 ICEJ Norway. All rights reserved.

Inget resultat
Vis alt resultat
  • GI EN GAVE
  • BLI MEDLEM
  • LOGG INN ISRAELVENN
  • BLI ISRAELVENN
  • UNDERVISNINGSMATERIALE
  • PODCAST
  • AVIS
  • NYHETER
  • MØTE KALENDER
  • SOMMERKONFERANSEN 2023
  • LØVHYTTEFESTEN 2023
  • BØNNETJENESTE FOR ISRAEL
  • OM ICEJ
  • IKAJ FORKYNNER TEAM
  • RADIO

© ICEJ - Copyright © 1980-2023 ICEJ Norway. All rights reserved.

Administrer samtykke for informasjonskapsler
Denne nettsiden bruker cookies. Ved å fortsette å besøke sidene, samtykker du til vår bruk av cookies. Les mer:
Funksjonell Alltid aktiv
The technical storage or access is strictly necessary for the legitimate purpose of enabling the use of a specific service explicitly requested by the subscriber or user, or for the sole purpose of carrying out the transmission of a communication over an electronic communications network.
Preferanser
The technical storage or access is necessary for the legitimate purpose of storing preferences that are not requested by the subscriber or user.
Statistikk
The technical storage or access that is used exclusively for statistical purposes. The technical storage or access that is used exclusively for anonymous statistical purposes. Without a subpoena, voluntary compliance on the part of your Internet Service Provider, or additional records from a third party, information stored or retrieved for this purpose alone cannot usually be used to identify you.
Markedsføring
The technical storage or access is required to create user profiles to send advertising, or to track the user on a website or across several websites for similar marketing purposes.
Administrer alternativer Behandle tjenester Administrer leverandører Les mer om disse formålene
Vis preferanser
{title} {title} {title}
X
X
X
X