Av Aviel Schneider, Israel Today
«Vi er alle Hamas!» sa en palestinsk kollega til meg i forigårs. Vi «stjal» landet deres, og de vil alltid klandre Israel for det. Men så lenge alt er stille og de kan tjene penger på «tyvene» kan alt feies under teppet. Men i tider som nå blir vi litt i tvil – palestinerne er Hamas, og vi aner ikke hvem vi kan stole på lenger. Finnes det noen partner for fred lenger?
I forgårs kom Marwan til oss fra Gamlebyen i Jerusalem for å hente noe i redaksjonen vår. Jeg har kjent Marwan i over 20 år. Han er palestiner og muslim. Vi har kjøpt produkter som skinnsandaler fra ham i årevis. Han er en av flere kjøpmenn vi samarbeider med i den østlige delen av Jerusalem. Personlig har jeg mindre kontakt med ham, men når han kom innom for å levere varer, satte vi oss ofte ned for å ta en kaffe. Jeg husker våre tidligere samtaler. Vi var alltid forsiktige med å forville oss inn i politiske kroker. Men denne gangen ble det umulig å la være. Min kollega Olga var der, og også min eldste sønn som var i redaksjonen i noen timer og så måtte tilbake i reservetjenesten.
Jeg spurte Marwan hvordan han og familien hadde det i Gamlebyen.
“Alt er bra, forhåpentligvis er krigen snart over og det blir fred igjen.”
«Nei,» sa jeg til Marwan, «det går ikke så fort denne gangen. Inntil alle Hamas-terrorister og deres støttespillere er ødelagt, vil krigen fortsette.»
“Hvorfor? Krig er fryktelig, og mange uskyldige mennesker dør,» sa han.
“Marwan, denne gangen ødelegger vi Hamas. Har du sett hvordan Hamas-terroristene voldtok og slaktet våre kvinner og døtre?»
“Nei,” sa han til meg. «Jeg har ikke sett noen bilder eller filmer. Jeg tror ikke på deg heller! Det dere gjør i Gaza er enda verre. Dere dreper mange barn.»
“Men Marwan, ser du ingen forskjell på å drepe med overlegg, tortur og voldtekt av uskyldige mennesker, – og de palestinske sivile som dør på Gazastripen fordi Hamas bruker dem som menneskelige skjold?”
«Nei, dette er bare løgner. Det tror jeg ikke på. Dere dreper barna våre i Gaza! Det dere gjør er terror.”
Da sønnen min i det andre rommet hørte dette, kom han inn og blandet seg.
«Vi dreper ikke barn. Hamas holder folk tilbake og gjemmer seg bak familier», sa sønnen min sint.
Som offiser vet han litt mer om hva som skjer på bakken på Gazastripen. Han har vært der nede i to måneder.
«Dere er alle Hamas, og vi var idiotene. Men nå er det på tide å rydde opp. Det kan ikke fortsette slik. Vi vil ødelegge Hamas og ikke la noe stå i veien for oss,» sa sønnen min høyt og tydelig.
Det ble mer høylydt mellom oss. Det var rett og slett ingen vits å forklare for Marwan videoklippene vi hadde sett 7. oktober. For Marwan, som det sannsynligvis er for flertallet av palestinerne, er den palestinske nazi-massakren en israelsk fantasi. Alt jeg viser ham er falsk sett fra hans synspunkt. Jeg ba ham snakke med Mansour Abbas, leder av det arabiske politiske partiet Ra’am, som har sett skrekkfilmen av Hamas-klipp satt sammen av IDF. Abbas sa selv at bildene var grusomme, og at det han så ikke var menneskelig og ikke hadde noe med islam å gjøre. Men nei, det vil han ikke. Marwan tror på Hamas og ikke på bevisene.
“Yalla, det må bli fred igjen,” sa Marwan i et forsøk på å glatte over. «Nei,» sa vi, «Hamas må ødelegges. Freden må legges på hylla foreløpig. Og Gamlebyen i Jerusalem vil forbli tom for nå, fordi turister unngår Det hellige land i krigstid.»
“Null business for deg Marwan,” sa jeg til ham. «Tro meg, Marwan, vi gjør deg en tjeneste ved å drive ut Hamas. Du vil ha fred, ikke sant? Men Hamas vil ikke ha fred, Hamas vil ødelegge Israel.»
Og hva sier den kjære Marwan plutselig?
«Vi er alle Hamas. Flertallet av palestinerne er Hamas, 70 prosent.»
“Hva? Hamas? Du fortalte oss alltid at du er Fatah. Nå ble du Hamas? Ok, Marwan, da kan du også dra til Gaza og bo med Hamas på Gazastripen.»
Men neida, han ble født i Jerusalem, og dette landet tilhører ham, sier han. “I 1948 stjal dere landet vårt,” insisterte Marwan.
Stjålet eller ikke, i ettermiddag forsto vi nok en gang at vi ikke har en partner som vi virkelig kan slutte fred med. Vi har jobbet med Marwan i 20 år, og nå stemmer han på Hamas. Sønnen min begynte å bli sint og sa til meg:
«Spar tiden din, det er uansett ingen vits. De vil bare ha pengene våre, det er alt. Palestinerne har det rett og slett for godt i Midtøsten, spesielt de som bor i Israel. De nyter frihet og demokrati og klager hele tiden.»
“Vet du hva?” sa jeg til Marwan, «den syriske lederen slaktet mer enn 500.000 av sitt eget folk i den syriske borgerkrigen. Dette er den arabiske verden vi alle lever i. I alle krigene som Israel har utkjempet de siste 75 årene, har mindre enn 100.000 mennesker sammenlagt omkommet, på arabisk og israelsk side til sammen. Og vet du hvorfor? Fordi vi er for snille mot våre arabiske fiender.»
Og så begynte han på nytt, og klaget over at vi dreper palestinere i Gaza. Alltid det samme mantraet.
«I den grad jeg bryr meg, kan du mene og tro hva du vil. Hvis du bryr deg om Hamas, foreslår jeg at du sier farvel til Hamas i Gaza nå.»
Så sa vi farvel og håndhilste. Marwan overrasket oss alle, ikke fullt så mye sønnen min. Disse femten minuttene ved inngangen til redaksjonen vår fikk meg til å tenke igjen på hvem vi egentlig kan stole på. Hamas er dypt i hjertene til det palestinske flertallet, og det er et faktum vi må forholde oss til. I rolige tider forteller palestinerne oss det vi ønsker å høre, og i dårlige tider forteller de oss sannheten rett i ansiktet på oss. Vi må ikke glemme dette, og Israel må ta hensyn til dette så vi kan revurdere vår politikk.
Til slutt må jeg selvfølgelig innrømme at ikke alle er som Marwan. Ikke alle har Hamas i sine hjerter. Arabere, beduiner og drusere tjener skulder til skulder med oss i hæren vår, og de er veldig flinke og dedikerte soldater og krigere. Det holder håpet i live.
