Antisemittisme er kritikk, motstand og fiendskap mot jøder fordi de er jøder. Slike fordommer og holdninger har vært utbredt i både kristen og muslimsk kultur gjennom århundrene, og jødene har blitt diskriminert, utstøtt, forfulgt og massakrert.
Det er viktig å minne seg om at de antisemittiske trekkene ved kristien og muslimsk kultur sjelden ble erkjent av dem som bar den og gav den videre. Man mente selv at man ikke var antisemitter, men at kritikken, motstanden og fiendskapet mot jødene hadde et legitimt grunnlag.
I våre dager tiltar antisemittismen igjen i Europa. Den kommer fra tre fronter, som ellers ikke har mye til felles: Nynazisme, islamisme og som radikal politiske venstreekstremisme.
Antisemittisme er å hevde at Folkerettens beslutninger (etter første verdenskrig) for opprettelse av en jødisk stat ikke er legitim Folkerett.
Irak, Syria og Libanon ble opprettet ved de samme beslutningene – Norge fikk råderett over Svalbard – men ingen hevder at Folkeretten ikke er legitim i den forbindelse.
Antisemittisme er å definere jødene som innflyttere, inntrengere og okkupanter i sitt historiske hjemland – og samtidig påstå at det har eksistert et historisk arabisk-palestinsk folk og et historisk arabisk-palestinsk land. Ingen arabere definerte seg som palestinere før det ble gjort knyttet til motstanden mot opprettelsen av den moderne staten Israel. Det palestinske folket ble til som et ledd i arabernes motstand mot Folkerettens definisjon av jødene som urbefolkning i det historiske Israel.
Det har aldri eksistert noen annen stat enn en jødisk stat på det område der den moderne staten Israel er opprettet. Jerusalem har aldri vært sentrum for noe folk, noen stat, noen kultur eller noen religion – kun jødens Israel (den kristne tro er av jødisk opprinnelse og oppstod i det historiske Israel).
Antisemittisme er å påstå at dagens jøder ikke har tilknytning til det historiske jødefolket.
Antisemittisme er å fornekte jødenes historiske tilknytning til Israel og Jerusalem.
Antisemittisme er å hevde at den jødiske staten Israel bryter Folkeretten og Menneskerettighetene, når de setter inn sikkerhetstiltak og forsvarer seg mot palestinske terrorister som skyter tusener av raketter fra tett befolkede områder mot tett befolkede områder.
Antisemittisme er å anklage Israel for krigsforbrytelser eller forbrytelser mot menneskeheten når de forvarer seg mot palestinske terroristers krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten.
For Israel gjør hva de kan for å spare flest mulig sivile. Terroristene gjør hva de kan for at så mange som mulig sivile dør, på begge sider.
Antisemittisme er å definere Israel som en apartheid-stat eller et apartheid-regime, knyttet til at Israel har bygget et grensegjerde mot de palestinske områdene i Judea og Samaria alene for å redusere antall vellykkede selvmordsangrep mot sivile jøder i Israel, eller knyttet til at Israel har innført strenge grensetiltak ved Gazastripen for å redusere terroristenes muligheter til å tilegne seg våpen de vil bruke for å myrde sivile jøder i Israel.
Antisemittisme er å anklage Israel for etnisk rensning av arabere i forbindelse med opprettelsen av den moderne staten Israel i 1948.
Etter at Folkeretten hadde besluttet at jødene skulle få opprette Israel begynte arabere i området å terrorisere sivile jøder. Jødene var og er helt tydelige på at de ønsker å leve i fredelig sameksistens med sine arabiske naboer. Da staten Israel ble opprettet i 1948 gikk flere omkringliggende arabiske nasjoner til krig for å utslette den nyfødte sårbare jødiske staten fra kartet. På mirakuløst vis overvant den lille uorganiserte jødiske hæren de langt overlegne arabiske hærene. Araberne forkastet både Folkeretten og Menneskerettighetene, ved krig og terrorisme mot sivile.
Arabiske omkringliggende stater forsøkte å utslette den jødiske staten igjen, i 1967 og 1973. Da araberne innså at den jødiske staten ikke lot seg utslette ved krigføring ble Den palestinske frigjøringsbevegelsen (PLO) etablert, og terrorismen mot sivile jøder i og utenfor Israel intesivert, bedre organisert og systematisert.
Israel hadde plikt og rett til å forsvare seg mot de arabiske nasjonene som forsøkte å utslette dem. Israel har plikt og rett til å forsvare sine sivile mot terrorisme.
Å anklage Israel for etnisk rensning knyttet til deres forsvar av den jødiske staten og sivile jøder vitner om antisemittisme. Omkring 900.000 jøder ble fordrevet fra de omkringliggende arabiske statene etter 1948 – de arabiske statene og de palestinske områdene er etnisk renset for jøder. Israel har omkring 2 millioner arabiske statsborgere.
Antisemittisme er å kjempe for å anerkjenne Palestina som en stat, uten å sette krav til at staten skal avstå fra terrorisme mot sivile og legitimere slik terrorisme som nasjonal frigjøringskamp og hellig krig for allah.
Antisemittisme er å sammenligne jødene i Israel med de tyske nazistene som myrdet 6 millioner jøder under andre verdenskrig, og hadde som uttalt mål å utslette alle verdens jøder.
Antisemittisme er å fornekte Holocaust.
Antisemittisme er å boikotte Israel på grunnlag av en eller flere av disse antisemittiske løgnene.
Hvem er antisemittiske ekstremister i Norge i dag?
Det som er sikkert, er at antisemittisme er utbredt i en rekke organisasjoner og sammenhenger:
- De politiske partiene Arbeiderpartiet, SV, Rødt og deres ungdomspartier
- Den norske kirke, Mellomkirkelig råd og Kirkens nødhjelp
- LO
- FN-sambandet
- Norsk folkehjelp og Flyktninghjelpen
- Palestinakomiteen
- BDS Norge
- Ship to Gaza
Ingen av disse aktørene erkjenner antisemittisme. De definerer sin kritikk av jødene i Israel som legitim kritikk av den jødisk staten – altså uavhengig av de israleske jødenes etnisitet. Det kan derfor være feil å definere dem som antisemitter, men riktig å definere dere tankegods som antisemittisme og ekstremisme.
Mange er vant til å tenke på FN som en nøytral og objektiv organisasjon som søker det beste for alle nasjoner og alle mennesker. Man har da ikke fått med seg eller tatt på alvor at FN har blitt til et talerør for Israels kritikere, motstandere og fiender.
FN produserer flere fordømmende resolusjoner mot Israel enn mot alle verdens øvrige nasjoner til sammen. Det er antisemittisme.
Antisemittismen hos nynazister og islamister er ofte åpenbar.
Antisemittisme som radikal politisk venstreekstremisme er for mange mindre åpenbar, fordi man hevder at kritikken, motstanden og fiendskapet er rettet mot den jødiske staten Israel og ikke mot jøders etnisitet.
Men en systematisk, langvarig og utbredt bruk av en dobbel-standard avslører antisemittismen – man måler den jødiske staten og kritiserer jødene i Israel etter gitte parametere og fremmer på det grunnlag påstander som okkupasjon, brudd på menneskerettigheter og folkerett, krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten, og apartheid, samtidig som man ikke verken måler eller kritiserer andre stater eller grupperinger (inkludert dem som ønsker å utslette Israel og legitimerer terrorisme mot sivile) etter de samme parametere.
En slik systematisk, langvarig og utbredt anvendelse av dobbel-standard er det en årsak til. Dette er antisemittisme.
Ett eksempel: Palestinerne styres av to ulike grupperinger, Fatah og Hamas. Fatah regnes av mange som den mest moderate av de to. Fatah har et offentlig belønningssystem som utbetaler månedlige lønninger til alle palestinere dømt for terrorisme (inkludert familiene til selvmordsbombere) mot sivile jøder i Israel, inkludert kaldblodige mord på uskyldige jødiske barn. Fatah utarbeider også undervisningsmateriell som forherliger selvmordsbombere og andre terrorister som nasjonale frigjøringshelter og hellige krigere for allah, til alle palestinske skolebarn – på alle trinn og i alle fag.
Blant Israels kritikere, motstandere og fiender – som massivt anklager Israel for okkupasjon, brudd på Folkeretten, brudd på Menneskerettighetene, krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og apartheid – fremstiller man sjelden eller aldri krav til Fatah om at dette må opphøre – man setter sjelden eller aldri ord på det og kritiserer det sjelden eller aldri. I denne gruppen finnes følgende aktører:
- De politiske partiene Arbeiderpartiet, SV, Rødt og deres ungdomspartier
- Den norske kirke, Mellomkirkelig råd og Kirkens nødhjelp
- LO
- FN-sambandet
- Norsk folkehjelp og Flyktninghjelpen
- Palestinakomiteen
- BDS Norge
- Ship to Gaza
