Hamas og andre ekstremistiske islamistiske palestinske terrorgrupper anklager Fatah og Mahmoud Abbas i De palestinske myndighetene på «Vestbredden» for å samarbeide med Israel. Det blir f.eks. tolket som et svik mot Den palestinske motstandsbevegelsen å samarbeide med Israel i sikkerhetsspørsmål.
Palestinakomiteen viser seg å være mindre moderate enn De palestinske myndighetene og går langt i å bekrefte at de står på en mer militant og uforsonlig linje mot «okkupasjonsmakten», altså på linje med terrorgruppen Hamas.
I et studiehefte utgitt av Palestinakomiteen gjør Komiteen rede for sitt perspektiv på saken. Opprettelsen av Israel i 1948 (på folkerettslig grunnlag og med FNs velsignelse) defineres som kolonialisering. Man legger altså ikke skjul på å mene at Israel ikke har noen rett til å eksistere. Palestinakomiteen forkaster Folkeretten.
I den offentlige debatten gir Palestinakomiteen inntrykk av å holde Israel ansvarlige for at det ikke foreligger en to-stats-løsning, men i virkeligheten er de motstandere av den jødiske statens eksistens. Som tilfelle er for både Fatah og Hamas, mener man hele Israel er Palestina – en stat som aldri har eksistert.
«Opprettelsen av staten Israel har sitt opphav i europeisk kolonialisme.. Europeiske forhold førte til opprettelsen av sionismen og innflyttingen av europeiske jøder til det palestinske området i Midtøsten (det historiske Palestina).«
Palestinakomiteen lyver så de tror det selv. Ideen om «det palestinske folket» ble konstruert knyttet til de folkerettslige beslutningene om opprettelsen av en jødisk stat, og arabernes forkastelse av dem. «Det historiske Palestina» har aldri eksistert som en stat, men var et navn romerne satte på jødenes land. Navnet ble ikke anerkjent av jøder, og ikke brukt av arabere, før Folkeretten besluttet at det skulle opprettes en jødisk stat i 1920.
Muslimene som okkuperte jødens land – arabere fra 600-tallet, senere kurdere og tyrkere fra 1500-tallet – brukte ikke Palestina-navnet. Navnet levde sitt liv i den kristen europeiske tradisjonen og ble aktualisert etter første verdenskrig, da britene gav området tiltenkt den jødiske staten dette navnet.
Uavhengighetskrigen i 1948 «ble muliggjort på grunn av maktvakuumet som oppstod ved avviklingen av det britiske styret i Palestina.»
Dette er en regelrett løgn. For før avviklingen av det britiske styret i Palestina forkastet araberne selve ideen om en jødisk statsdannelse, fullstendig uavhengig av hvor stor eller liten den skulle være. Og araberne truet med, og lovet, at de vill gå til angrep på en jødisk stat for å utslette den dersom den ble etablert. Dette var før avviklingen av det britiske styret i Palestina.
Jødene sa jo JA til FNs delingsplan i 1947. JA til opprettelsen av en jødisk stat på 11% av Palestina, og uten Jerusalem. Araberne forkastet samlet forslaget. DET er det eneste grunnlaget for at det oppstod en krig: Araberne angrep den nyfødte jødiske staten ved fødselen, med offentlig uttalt mål om utslettelse. Jødene, som nå var blitt israelere, forsvarte seg. De beseiret den langt overlegne arabiske krigsmaskinen.
«Staten Israel ble etablert på 77 prosent av det historiske Palestina, dvs. 22 prosent større enn det FNs delingsplan hadde foreslått.«
Sannheten er at araberne allerede var tildelt nettopp 77% av Palestina, til opprettelsen av den arabiske jøderene staten Jordan. FNs delingsforslag er ikke Folkerett, men et forslag som araberne forkastet. Forslaget har derfor ingen juridisk gyldighet i dag.
Den eneste årsaken til at Palestina ikke ble opprettet i 1947, side om side med Israel, var arabernes forkastelse av forslaget. Araberne mente, slik Palestinakomiteen mener, at hele landet tilhørte araberne og definerte jødene var innflyttere og inntrengere. DET er det som skapte konflikten, og DET er det som opprettholder den.
«1948-krigen førte til at rundt 750.000 palestinere mistet sine hjem… Krigen muliggjorde etnisk rensing av palestinere i tråd med det sionistiske prosjektet.»
Jødene var 100% tydelige på at de ønsket fredelig sameksistens med arabere i og utenfor Israel. Palestinakomiteen lyver om det sionistiske prosjektet.
Det virker som om Komiteen rent har glemt at det var araberne som angrep og jødene som forsvarte seg. Glemt at arabernes forkastelse av Folkeretten og den påfølgende angrepskrigen gjorde det umulig for jødene å eksistere ved siden av araberne som forsøkte å myrde dem og utslette staten deres.
Over 60% av «flyktningene» så aldri en israelsk soldat. Mange reiste fordi arabiske staters ledere oppfordret dem til det – de kunne vende tilbake når sionistene var beseiret.
Etter 1948 ble for øvrig 900.000 jøder fordrevet fra de omkringliggende arabiske statene, oftest uten verdier eller eiendeler. De fleste flyktet til Israel. Etterkommerne deres utgjør i dag majoriteten av jødene i Israel. Men slikt forholder ikke Israels kritiskere, motstandere og fiender seg til.
«Sionistbevegelsen, som etablerte staten Israel, ødela det palestinske samfunnet med viten og vilje fordi det var palestinsk. De anså palestinsk identitet og tilstedeværelse som et hinder for etableringen av en såkalt jødisk stat med jødisk identitet og tilstedeværelse.»
Igjen må man minne Komiteen på at situasjonen, og krigen, ikke oppstod fordi det ble opprettet en jødisk stat, men fordi araberne gikk til krig for å utslette den! Det er uhørt å påstå at sionistbevegelsen .. ødela det palestinske samfunnet med vitende og vilje. Jødene hadde jo året før sagt JA til opprettelsen av en palestinsk stat!
Da faller det på sin egen urimelighet å påstå at jødene anså palestinsk identitet og tilstedeværelse som et hinder for etableringen av en såkalt jødisk stat med jødisk identitet og tilstedeværelse. Det er et løgnaktig uhistorisk narrativ. Det er propaganda.
Jødene i Israel har forsøkt å overtale palestinerne til å opprette en stat mange ganger etter at araberne forkastet FNs delingsforslag i 1947. Men palestinerne kjemper ikke for opprettelsen av Palestina, men for utslettelens av Israel.
Det tydeliggjøres av Den palestinske motstandsbevegelsens slagord: FROM THE RIVER TO THE SEA! PALESTINE WILL BE FREE! Palestinakomiteens logo forklarer hele Israel som Palestina. Dette i likhet med logoene til både Fatah og Hamas.
«Folkeretten gir palestinerne rett til væpnet motstand mot okkupasjonen. Samtidig legger folkeretten visse begrensninger på hva som anses som lovlig væpnet motstand. Den palestinske motstandskampen utføres i dag hovedsakelig med ikkevoldelige midler.«
Folkeretten gir ikke palestinerne rett til væpnet motstand, fordi staten Palestina ikke eksisterer (og heller aldri har gjort det). Alt er jo relativt. Men at den palestinske motstandskampen utføres i dag hovedsakelig med ikke voldelige midler, fortrenger den faktiske situasjonen jødene i Israel befinner seg i.
Busser, restauranter og gater over hele Israel er rammet av palestinske selvmordsaksjoner. Blodet fra de uskyldige minner jødene på at de forholder seg til en motstander som ikke skyr noen midler i motstandskampen.
Bare i løpet av 11 dager i mai 2021 sendte palestinere på Gazastripen over 4.500 raketter mot tett befolkede områder i Israel. Den palestinske motstandskampen er en kamp som legitimerer selvmordsaksjoner og raketter mot sivile. Den palestinske motstandsbevegelsen myrdet den israelske OL-delegasjonen til München i 1972!
Fatah, som er mer moderate enn Hamas, har utviklet et offentlig belønningssystem for alle palestinere dømt for terrorisme mot sivile jøder. Det inkluderer etterkommerne til selvmordsbombere.
I de palestinske skolebøkene, på alle trinn og i alle fag, forherliges terrorister som nasjonale frigjøringshelter og hellige krigere for allah. Palestinakomiteen lyver.
Palestinakomiteens «Studieheftet» er på 50 sider. Proppfullt av videreformidlet løgn og hat. Vi har bare kommentert noen få setninger på den første siden…
Komiteen hyllet nylig flukten til seks palestinske fanger fra et israelsk høysikkerhetsfengsel. Fangene var palestinere dømt til livstidsdommer for terrorisme mot uskyldige sivile. Det kan ikke defineres som noe annet enn antisemittisk venstre-ekstremisme.
Ledere i Arbeiderpartiet, SV, Rødt og deres ungdomspartier er profilerte medlemmer i Palestinakomiteen- sammen med biskoper og prester i Den norske kirke.
Forstår vi hva dette innebærer? At ledere i partiene på venstresiden, og ledere av Den norske kirke, støtter opp om en ekstremistisk organisasjon som forkaster ideen om Israel som en jødisk stat – som står side ved side med Den palestinske frigjøringsbevegelsen, som legitimerer å myrde uskyldige jødiske barn i Israel som nasjonal frigjøringskamp og hellig krig for allah?
«Muren», som i hovedsak er et sikkerhetsgjerde mot de palestinske områdene i Judea og Samaria, ble bygget av en eneste årsak: Å begrense antallet vellykkede selvmordsaksjoner. Palestinakomiteen definerer det som apartheid.
Også «blokaden av Gaza» er et tvingende nødvendig sikkerhetstiltak, satt inn for å hindre blodtørstige palestinere fra å eksportere avanserte våpen fra de anti-israelske regimene i Tyrkia, Syria og Iran – våpen de med all mulig tydelighet viser at de har til hensikt å myrde uskyldige sivile med.
Iran er i ferd med å utvikle atomvåpen! Et land styrt av et fundamentalistisk islamistisk prestestyre som flere ganger har truet med å utslette Israel. Dette er ingen lek. Trusselen i dag er like virkelig som for israelittene som slaver i Egypten, som da perserkongens rådgiver Hamans la planer om et folkemord, romernes folkemord på jødene i Jerusalem i år 70, kirkefedrenes giftige jødehat som la grunnlaget for århundrer med forfølgelse og massakrer i det kristne Europa, og nazistenes «endelige løsning» på «jødeproblemet».
For jødene er kampen for Israel, kampen for å overleve. En kamp Palestinakomiteen, i liket med Den palestinske motstandsbevegelsen, omtaler som okkupasjon, apartheid, folkemord og krigsforbrytelser. Med det understreker Komiteen alvoret i den situasjonen jødene i Israel befinner seg i.
Lenke til Palestinakomiteens antisemittiske propaganda i «Studiehefte»: https://palestinakomiteen.no/wp-content/uploads/2020/10/Studiehefte-revidert-2017.pdf.
_____