Kommentar.
Vårt Lands sjefsredaktør legger ingenting i mellom i en leder tirsdag 2. november: «Kirken må si unnskyld til jødene.»
Sjefsredaktøren viser til hvordan Den norske kirke hadde mange anti-judaistiske talsmenn før og under nazistenes okkupasjon av Norge – og at det «preger fortsatt».
«Den norske kirke bør på tydeligst og snarest mulig vis beklage de grufulle holdningene som fikk blomstre blandt flere av kirkens ledende skikkelser før og under andre verdenskrig.»
Giulia Troisi, sjefredaktør og politisk redaktør i Vårt Land.
Lørdag skrev Vårt Land om hvordan flere historikere etterlyser et oppgjør med antisemittismen i Den norske kirke og «den øvrige kristenheten i Norge». Torleiv Austad, pensjonert MF-professor, har «gjort et dykk i Den norske israelsmisjonens arkiver fra mellomkrigstiden, og nylig presenterte han funnene for på et lukket møte med flere av landets mest toneangivende teologer», i følge Vårt Land.
«Det er mye verre enn jeg trodde, med tanke på hvor tett opp til okkupasjonen dette var», sier historiker Bjørn Westlie – knyttet til boken hans bok om kirkens antisemittisme som skal utgis neste år.
I følge Vårt Land bekrefter Torleiv Austad at det finnes omfattende kildemateriale som avdekker «at både de kristelige organisasjonene og de ikke-lutherske trossamfunn i Norge sluttet opp om Den norske kirkes holdning til jødene.»
I Vårt Land skriver Torleiv Austad: «Da Politidepartementet 20. januar 1942 kunngjorde at alle jøder i Norge skulle registreres, og at de fikk en rød ‘J’ i sine legitimasjonspapirer, var kirkens ledelse – representert ved Kristent Samråd – taus. Det var den også da Quislings-regjeringen 12. mars gjeninnførte jødeparagrafen i Grunnlovens paragraf 2: ‘Jøder ere udelukkede fra Adgang til Riget’.»
I den samme artikkelen tydeliggjør Austad hvordan Den norske kirke ble informert om at jødene i Norge skulle arrestertes og deporteres til Polen og Tyskland, men at ingenting ble gjort fra Den norske kirkes side. Han antar, langt på vei, at Den norske kirke, ut fra den informasjonen de hadde mottatt, kunne ha reddet deler av det jødiske samfunnet i Norge fra nazistens utryddelsesleirer.
«Flere historikere er i ferd med å grave fram norsk kirkehistories mørkeste kapittel.»
Vårt Land, 30. oktober 2021.
Historikere stiller nå spørsmål til «hvorfor kirken så lenge var passiv i møte med forfølgelsen og utryddelsen av de norske jødene» – og Vårt Land understreker hvordan en offentlig beklagelse av kirkens unnfallenhet kan «danne et viktig fundament for erkjennelse og læring for kirkens forhold til jødene og deres situasjon fremover.»
I Dagsnytt 18 mandag 1. november viste tidligere Oslo-biskop, nå biskop emeritus, Ole Chr. Kvarme og forstander i Det mosaiske trossamfunn i Oslo, Ervin Kohn, til hvordan Den norske kirkes anti-israelisme fører til en oppblomstring av antisemittisme i det norske samfunnet.
Kohn viste til hvordan man i gudstjenester i Den norske kirke har fremstilt Jesu som palestiner og trukket parallell fra det undertrykt jødefolket på Jesu tid, til dagens palestinere. Videre til hvordan biskop i Hamar, Solveig M. Fiske, nylig sammenlignet jødene i Israel med de tyske nazistenes okkupasjon av Norge. Et utsagn Kohn påpekte at hun i ettertid har beklaget.
_____