Hvor lenge varer Guds trofasthet?

Kommentar: Jødene vender tilbake til landet sitt – akkurat som Gud igjen og igjen har lovet dem. Jøder på flukt fra krigens herjinger i Ukraina, har et hjemland å flykte til. Snart kommer Etiopias siste tusener av jøder også hjem. De flykter fra trusselen om borgerkrig og humanitær katastrofe.

Så sier Herren vår Gud: Jeg løfter min hånd til tegn for folkeslagene og reiser mitt merke for folkene. Så kommer de med dine sønner på armen og bærer dine døtre på skuldrene (Jes. 49:22). IKAJs tusener av støttespillere har bragt mer enn 160.000 jøder hjem til Israel – sammen bærer vi dem som på våre skuldre og i våre armer.

ANNONSE

Disse historiske begivenhetene aktualiserer et sentralt Bibelsk spørsmål: Hvor lenge varer Guds trofasthet?

Allerede i Edens hage åpenbarer Gud viktige og sentrale trekk ved seg selv. Mennesket synder mot Gud. Men hvordan reagerer Gud i møte med menneskets ulydighet?

Gud åpenbarer sin kjærlighet: Som Den Gode Hyrde (a) leter han etter Adam og finner ham, (b) han kler menneskene for å skjule deres skam og (c) han gir dem løfter om En Frelser.

Gud åpenbarer sin kjærlighet, at den vedvarer i møte med våre svik og nederlag, og at han gir oss løfte for å forsikre oss og fortelle oss om det. 1. Mos 3:15 blir gjerne omtalt som “proto-evangeliet”: Jeg vil sette fiendskap mellom deg og kvinnen, mellom ditt avkom og hennes ætt. Han skal knuse ditt hode, men du skal hogge Han i hælen. Dette løftet er et løfte til Eva og Adams etterkommere – til hele menneskeheten.

Løftet regnes som den første Messias-profeteien, moderprofetien til alle de senere profetiene om Messias. I den evige pakten med Abraham gir Gud igjen sine løfter, og igjen er det hele menneskeheten som er Guds fokus. I pakten med Abraham skaper og utvelger Gud seg et redskap for å virkeligjøre sin frelsesplan, uttenkt fra evighet av. Gud åpenbarer hvordan nasjonen Israel spiller en sentral og uløselig rolle i hans frelsesplan for alle mennesker av alle folkeslag – løftet i den evige pakten åpenbares et guddommelig prinsipp:

Det kan se ut som at folket gir Gud mange anledninger til å trekke tilbake sitt løfte og forandre sin frelsesplan. Bibelen forteller om hvordan folket igjen og igjen vender seg bort fra Gud og går på sine egne veier. Og det får konsekvenser Bibelen legger ikke skjul på det: Folket blir herset med av sine fiender, landet blir okkupert og folket bortført til eksil i nabolandene.

Men Gud forandrer seg ikke. han forblir den samme – trofast i sin kjærlighet. Og han gjennom århundrene bekrefter sin frelsesplan gjennom nye løfter:

Dette er Guds løfter til et folk som igjen og igjen har sveket ham, over flere hundre år! Apostelen Paulus skriver:Om vi er troløse, så forblir han trofast – for han kan ikke fornekte seg selv (2. Tim. 2:13).

Gud har uttenkt en frelsesplan, fra evighet av, og han endrer den ikke. Israel gikk glipp av fylden av Guds velsignelser fordi de vendte seg bort fra ham og gikk på sine egne veier. Men det rører ikke ved Guds trofasthet, ikke over hodet.

Det gjelder for Israel, og det gjelder for oss alle, det gjelder for deg og meg: Gud elsker oss. Han vil velsigne oss. Han forandrer seg ikke, men er for evig trofast. Så er det opp til enhver om vi tar imot hans kjærlighet eller avviser den. Og valget får praktiske konsekvenser. Men Guds hjerte forblir det samme: Han elsker oss.

Gud har oppfylt sitt ord og sine løfter: Vi har fått Bibelen, Jesus og Evangeliet gjennom nasjonen Israel. Det er ikke lite! Og alt dette har skjedd, ikke fordi folket var trofast, for det var de ikke, men fordi Gud er det.

Til og med folkets ulydighet har fremmet Guds frelsesplan: I Rom. 11 skriver Paulus at det var ved at jødene forkastet Evangeliet, at det blir forkynt blandt folkeslagene.

Akkurat slik som Josef ble forkastet av brødrene og ble til redning for egypterne og de omkringliggende folkeslagene, før han ble til redning for sitt folk; vil også Jesus engang bli til redning for sitt folk. Og det vil skje i forbindelse med at oppdraget om å forkynne Evangeliet for folkeslagene er fullført.

Som Den bortkomne sønn, vil hele Israel engang komme til seg selv, vende tilbake til farshuset og få erfare Guds kjærlighet og trofasthet – og da begynner festen og gleden. For Gud forandrer seg ikke:

I Rom. 11 skriver Paulus at “hele Israel skal bli frelst”, i forbindelse med at folkeslagene har kommet inn i fullt tall – folkeslagens fylde er kommet inn.

Gud er trofast. I våre dager vender jødene tilbake til landet sitt. Israel er gjenopprettet med Jerusalem som hovedstad. Alt i tråd med profetiene, Guds evige løfter.

Men også i dette er Israel et redskap i Guds frelsesplan for alle mennesker. Når Gud handler med Israel, så er det for å velsigne oss alle. Det er derfor han skapte dem, derfor han har utvalgt dem. Vi skal huske på at nåden alltid kommer før troen. Det gjelder for Israel, for deg og meg, og alle mennesker.

For etter at folket har vendt hjem, etter at Israel er gjenopprettet med Jerusalem som hovedstad, og etter at “hele Israel” er blitt frelst, skal Jesus komme tilbake. Og Jesus skal regjere fra Jerusalem over alle folkeslag og hele jorden, med rettferdighet – og det skal endelig bli fred på jorden.

Da er Guds frelsesplan, uttenkt fra evighet av, nær ved å fullendes. Planen åpenbart i løftet til Adam og Eva – som løftene i den evige pakten med Abraham åpenbarer at nasjonen Israel er en sentral og uløselig del av.

Vi har fått (1) Bibelen, (2) Jesus og (3) Evangeliet gjennom Israel. Og til sist skal det (4) bli fred på jorden – freden skal komme fra og gjennom nasjonen Israel og Israels Messias – Verdens frelser

Da skal folkeslagene komme opp til Jerusalem for å tilbe ham. Hvilken dag det skal bli!

Hvor lenge varer Guds trofasthet? Den består til evig tid. Når vi vet det, når Israels historie så tydelig bekrefter det, så gir det oss et godt og trygt grunnlag å tro, leve og dø på – for Bibelens Gud, Israels Gud, er vår Gud. Han svikter ikke.