Tempelinstituttets grunnlegger, Rabbiner Yisrael Ariel, tjenestegjorde som fallskjermjeger under 6-dagerskirgen i 1967. Han var en av de første soldatene som satte sin fot på Tempelhøyden etter den historiske frigjøringen av Jerusalem. For første gang på på 2.500 år regjerer jødene over landets hovedstad.
Tempelinstituttet representerer en svært liten gruppe svært religiøse jøder. For israelere flest er ikke byggingen av et nytt tempel engang et tema.
«Tempelinstituttets endelige mål er å se Israel gjenoppbygge det hellige tempelet på Moria-fjellet i Jerusalem, i samsvar med de bibelske budene», står det på Tempelinstituttets nettside.
Ifølge Israels profeter vil byggingen av det tredje tempelet innlede en epoke med fred og universell harmoni uten sidestykke i menneskehetens historie. Byggingen av tempelet er et grunnleggende prinsipp i jødisk tro, kan man lese videre på nettsiden.
Knyttet til forventningen om Messias og Den messianske tidsalder forventer mange jøder at det tredje tempelet skal bygges på ruinene av de to foregående templene som ble revet av henholdsvis babylonerne og romerne – år 587 før Kristus og år 70 etter Kristus.
Israels vismenn uttalte gåtefullt, at når Messias kommer, vil han stå på toppen av det hellige tempelet og rope ut: «Ydmyke dere! Tiden for deres forløsning har kommet!» Altså: Templet skal bygges før Messias kommer.
Fra Tempelinstituttets nettside.
Tempelinstituttet har produsert en rekke gjenstander som kan tas i bruk i det nye tempelet, når tiden kommer. I det jødiske kvarteret i Jerusalems gamleby har Instituttet utstilt flere gjenstander gjenskapt som en forberedelse til byggingen av tempelet.
Gjenstandene er laget nøyaktig etter Bibelens spesifikasjoner, med originale kildematerialer, som gull, kobber, sølv og tre. Det er blant annet produsert autentiske hellige kar til bruk i gudstjenesten i tempelet.
Blant de mange andre gjenstandene som er utstilt, er musikkinstrumenter og gull- og sølvkar som ble brukt til røkelse og offer.
Etter iherdig arbeid har det også lyktes Instituttet å produsere en syvarmet lysestake, en Menorah, av rent gull.
Drakten til ypperstepresten, med brystplaten med tolv stener, en for hver av Israels tolv stammer, er også produsert. Også yppersteprestens gyldne krone er utstilt i Jerusalem.
Tempelhøyden regnes av mange som det eneste hellige stedet i jødedommen, og er også stedet der Abraham var villig til å ofre sin sønn Isak – Moria-fjellet. På Tempelplassen, mot Oljeberget i øst, ligger Den Gyldne Port, som mange jøder forventer at Messias vil entre når han fremstår for Israel.
Særlig en ting hindrer religiøse jøders lengsel etter å bygge et nytt tempel på Tempelhøyden (Haram al-Sharif på arabisk): De muslimske helligdommene Klippedomen og al-Aqsa moskeen.
På 600-tallet etter Kristus hadde de muslimske araberne inntatt jødenes land og Jerusalem. Det ble bygget en moske på jødedommens hellige sted, området der templene en gang hadde stått. Moskeen ble et signalbygg i Jerusalem som med all mulig tydelighet proklamerte muslimenes herredømme over jødene.
Siden den gang har minaretene på Tempelplassen forkynt at bare muslimenes allah er gud og at Muhammed er hans profet – kun avbrutt av korte perioder da kristne hadde herredømme over byen. I dag har er Jerusalem og Tempelplassen del av den moderne staten Israel, men i henhold til en fredsavtale med Jordan er det en jordansk sikkerhetsstyrke som har det daglige oversynet med Tempelplassen.
Under den jødiske påskefeiringen i 2022 fikk små grupper av jøder lov til å besøke Tempelplassen, til sammen i overkant av 3000 under påskeuken. De ankommer det hellige stedet via en egen provisorisk inngang, må følge en oppmerket sti og har ikke lov til å be. Mange går barbent, fordi stedet er hellig. Under den korte vandringen er jødiske besøkende beskyttet av den jordanske vaktstyrken og israelsk politi. Besøkene førte til massive opptøyer fra islamister på på Tempelplassen.
Den arabiske liga, som består av Israels 21 arabiske naboland, har satt frem krav om at jøder ikke skal be på Tempelplassen. I en offentlig uttalelse etter påskefeiringen advarte Den arabiske ligas leder om at jødisk bønn på Tempelplassen setter «verdensfreden i fare». To israelske jøder ble arrestert for å ha bedt på Tempelplassen, ifølge israelske medier.
Årets påskefeiring falt samtidig som den muslimske fastemåneden ramadan. Islamister kastet steiner ned på jøder i bønn ved Klagemuren, grunnmuren til det andre jødiske tempelet. Islamister samlet også steiner inne i al-Aqsa moskeen som de kastet på israelsk politi som grep inn for å opprettholde lov og orden. De arabiske landene responderte med massiv kritikk av Israel.
_____