Om det er fire regimer medlemslandene i Forente Nasjoner burde kritisere og fordømme for brudd på folkerett og menneskerettigheter, så er det Kina, Russland, Tyrkia og Iran. Ingen av dem har nevneverdig respekt for menneskerettighetene eller folkeretten.
Forente Nasjoner vedtar årlig flere fordømmende resolusjoner mot den jødiske staten alene, enn mot alle verdens øvrige stater til sammen. Det er 21 arabiske stater og 57 muslimske stater i verden, heller ingen av disse landene har myndigheter som er kjent for å respektere innbyggernes menneskerettigheter.
I Forente Nasjoner sitter Norge med Kina, Russland, Tyrkia og Iran 55 andre muslimske nasjoner og massivt fordømmer jødene i Israel – ensidig, ubalansert og uten å forholde seg til denne gruppen jøders kamp for å overleve i møte med fiender som har forsøkt og fortsatt ønsker å utslette Israel.
Irans tidligere øverste leder arrangerte en årlig konferanse for Holocaust-fornektere i Teheran. Det står oppført en stor klokke i Teheran som teller ned til Israels undergang. Regimet har en egen dag i året hvor landets skoleelever oppfordres til å tråkke på det israelske flagget. Irans forrige øverste leder fornektet Holocaust i Forente Nasjoners hovedforsamling. Regimet har flere ganger truet med å utslette Israel.
Det foregår et politisk spille om makt og innflytelse der alle stater søker å verne om sine egne interesser. Gjennom blant annet Shanghai Cooperation Organization knytter Kina, Russland, Tyrkia (ikke medlem) og Iran nå stadig tettere bånd. De fire landene fremstår nå mer og mer som en allianse, melder israelske medier. Landenes ledere avbildes stadig oftere sammen. De inngår omfattende og langvarige samarbeidsavtaler for handel av blant annet våpen og energi. Gjennom samarbeidet viser Tyrkia, som et europeisk NATO-land, sitt sanne anti-vestlige ansikt.
Hvordan tolker Israel Kinas, Russlands og Tyrkias økende samarbeid med Iran?
Fredag oppfordret Kinas president Xi Jinping medlemslandene i Shanghai Cooperation Organization til å arbeide for “stabilitet og sikkerhet”. Man kan under seg: Hva slags stabilitet og sikkerhet for hvem? Dette er land som fromt annonserer at de søker “harmonisk sameksistens og gjensidig læring mellom forskjellige land, nasjoner og kulturer”. Men i praksis er de vakre velvalgte ordene et skalkeskjul i jakten på mer makt og mer innflytelse. Disse landenes myndigheter er hensynsløse i møte med innbyggere som våger å tale imot dem eller nekter å følge deres totalitære bestemmelser.
Mange vil påstå at de vestlige stormaktene USA, Storbritannia, Tyskland og Frankrike i utgangspunktet ikke tenker mye annerledes. Innbyggerne i vestlige land nyter allikevel langt mer menneskerettigheter enn innbyggerne i Kina, Russland, Tyrkia og Iran. Det er ingen tvil om det.
Iran og Tyrkia er stormakter i Midtøsten. Kina og Russland har ambisjoner om å vinne terreng, også i Midtøsten – og muligheter åpner seg ved allianse med Tyrkia og Iran. Det har betydning for jødene i Israel, som tenker likere og er langt tryggere i selskap med USA, Tyskland, Storbritannia og Frankrike.
Et interessant element i spillet om makt og innflytelse er slik de søkkrike arabiske sunnimuslimske statene i Gulfen posisjonere seg. Flere av dem trekker stadig nærmere USA og Israel, i møte med trusselen fra det sjiamuslimske presteskapet i Iran.
Det som er helt åpenbart, er altså det at Kina, Russland, Tyrkia og Iran finner en stadig bedre tone. Ett eksempel: Erdogan og Putin ble nylig enige om at Russland skal bygge et atomkraftanlegget i Tyrkia – samtidig som Vesten sanksjonerer Russlands krigføring i Europa.
Mens Russland fører krig mot Ukraina, og vestlige stater fordømmer dem og innfører sanksjoner, inngår Erdogan smilende en ny monumental avtale med Putin – og Kina og Iran gjør det samme. Slik praktiserer disse landene “stabilitet og sikkerhet” – “harmonisk sameksistens og gjensidig læring mellom forskjellige land, nasjoner og kulturer”.
Verken Kina, Russland, Tyrkia eller Iran er ikke tilfredse med at Vesten setter agendaen eller definerer spilleregler. Det fører dem stadig nærmere hverandre. Israelske medier viser hyppig bilder av de fire landenes ledere med hender som møter hverandre og brede smil.
FRA STORE NORSKE LEKSIKON:
Shanghai Cooperation Organisation (SCO) er en regional, sikkerhetspolitisk samarbeidsorganisasjon i Asia hvor Kina og Russland er de mektigste medlemmene.
SCOs hovedmål er å bekjempe det den anser som de «tre onder»: Ekstremisme, terrorisme og separatisme.
Gruppen vedtar alle beslutninger ved konsensus, og alle land forplikter seg til å opprettholde prinsippet om ikke å blande seg i andre medlemmers interne anliggender.
Medlemslandene samarbeider militært og holder årlige toppmøter.
SJOKKERENDE: Irans president tviler på at Holocaust fant sted — Internasjonale Kristne Ambassade Jerusalem (ikaj.no)
_____