Hvorfor tar FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA) seg av så mange, og hvorfor så lenge? Det er ikke lett å svare på, skriver Leiv Nordstrand i avisen Norge Idag.
En forklaring er at tallet ikke bare gjelder de direkte registrerte flyktningene fra før 1948, men også deres etterkommere – arvelig flyktningstatus er spesielt, skriver tidl. førsteamenuensis ved høyskolen i Bodø og Universitetet i Nordland.
Flere arabiske naboland gikk til krig med uttalt mål om å utslette den jødiske staten ved fødselen i 1948. Krig skaper flyktninger, og ifølge FN har 750,000 arabere flyktet fra Israel i forbindelse med mislykkede forsøk på å utslette den jødiske staten.
FN opprettet UNRWA som et midlertidig hjelpeorgan for denne gruppen arabiske flyktninger i 1949 – som en hjelpeorganisasjon for dem som den gangen ble definert som “registrerte palestinske flyktninger”.
FN fornyer UNRWAs mandat hvert tredje år, det nåværende utgår i juni 2023. Fordi statusen som flyktning går i arv til stadig nye generasjoner har antallet nå økt til 5.8 millioner “registrerte palestinske flyktninger”, ifølge FN. Til sammenligning har Norges folketall økt fra 3,2 til 5,5 millioner i den samme perioden. Etter 1948 gikk det også en strøm av flyktninger andre veien – 800.000 jøder flyktet fra de arabiske landene.
En av årsakene til at UNRWA fortsatt eksisterer er at Israels arabiske naboland Jordan ikke har tilbudt araberne som flyktet dit statsborgerskap – de er statsløse og får ikke del i landets rettigheter og goder.
For å beholde sin status som flykting, og retten til hjelp fra UNRWA, må denne gruppen arabere være bosatt på “Vestbredden”, Gazastripen, Jordan, Syria eller Libanon. 1/3 av gruppen er oppgitt å bo i såkalte “flyktningleirer”. I 2015 var det registrert 68 slike “leirer” (inkludert byer som Ramallah).
Ordet “leir” kommuniserer at det er noe midlertidig, og siden situasjonen har vart så lenge ville det være mer presist å definere dem som bosettinger, skriver Nordstrand.
Det er registrert 23 slike bosettinger/flyktningleirer på “Vestbredden” (2 millioner), 8 på Gazastripen (1,25 millioner), 13 i Jordan (2 millioner), 12 i Syria (500,000) og 9 i Libanon (500,000).
Israels kritikere mener situasjonen opprettholdes fordi Israel nekter gruppen å vende tilbake til Israel, og mange krever deres rett til nettopp det (som som ville føre til utslettelse av Israel fordi jødene ville bli minoritet i landet).
UNRWA har 30,000 ansatte, 10,000 av dem er bosatt på Gazastripen. FN-organisasjonen fungerer “nærmest som en slags velferdsstat for palestinerne, med hovedvekt på skole, helse og sosialhjelp”, skriver Nordstrand.
“Leirene har vært med på å skape palestinsk identitet, og noen er kjent for opposisjon og motstand. Tilstanden skal være verst i Gaza, som har vært under det noen kaller israelsk blokade siden 2007 – men som også gjelder grensa til Egypt,” skriver Nordstrand og stiller spørsmål ved om UNRWA har virket “fredsbevarende”.
Området som i dag utgjør den arabiske staten Jordan (ingen jøder), den jødiske staten Israel (2 millioner arabiske statsborgere) og “de omstridet palestinske områdene” ble opprinnelig ved folkerettslige beslutninger utskilt til et hjemland for verdens jøder å vende tilbake til etter århundrer i eksil blant folkeslag over hele jorden. Samtidig ble araberne tildelt et område det ble opprettet 21 arabiske stater på.
Etter press fra araberne ble 2/3 av området tiltenkt et jødisk hjemland utskilt til opprettelsen av den arabiske staten Jordan (området øst for elven Jordan).
Å skille stridende parter i en konflikt fra hverandre er en vanlig løsning, og derfor gikk man for en tostats-løsning. Men araberne avviste selve ideen om en jødisk stasdannelse – forkastet de folkerettslige beslutningene som gav jødene historisk, juridisk og moralsk rett til å etablere en jødisk stat – og arabiske stater gikk ytterligere to ganger til krig mot Israel med offentlig uttalt mål om utslettelse.
Britene, som var tildelt mandatmakt i området for å sikre opprettelse av en jødisk stat, trakk seg ut og FN la fram et forslag om å dele den resterende 1/3 av området i enda en arabisk stat ved siden av den lovede jødiske. Jødene sa ja til forslaget, men araberne forkastet det.
Israel ble opprettet i 1948, på folkerettslig grunnlag og med FNs velsignelse. FN tok på seg ansvaret for de arabiske flyktningene ved å opprette UNRWA som en “fredsbevarende” organisasjon.
Oslo-avtalen fra 1993 bygget på ideen fra FNs forslag til enda en tostats-løsning. Donald Trumps fredsplan gjorde det samme, ved å legge frem et forslag om en to-trinns prosess der det første målet var økonomisk uavhengighet for palestinerne.
Fare for økonomisk kollaps
UNRWA har de siste årene hatt en nedadgående økonomi. Årsbudsjettet ligger på omkring 10 milliarder kroner og er avhengig av bistand fra giverland. Bidragene fra de arabiske statene har sunket med 70-80% de siste årene. UNRWAs generalsekretær har varslet en kommende krise dersom ikke bistanden samlet sett øker.
USA har tradisjonelt være den mest betydelige bidragsyteren. I 2018 stanset Donald Trump all støtte til UNWRA, men Joe Biden har gjenopptatt den.
Som Donald Trump har også EU i noen grad viet fokus til at godt dokumenterte rapporter viser at undervisningsmateriellet i UNRWAs skoler inneholder grov antisemittisme og forherligelse av terrorisme mot sivile jøder i Israel. “Norge og Sverige er nevnt som de land som yter mest regnet pr. innbygger.”
Situasjonen er kompleks
Den palestinske frigjøringsbevegelsens slagord tar fotsatt til orde for å erstatte hele israel med en arabisk stat – “From the river to the sea! Palestine will be free!”
Hamas, den politiske gruppen med mest oppslutning i “de omstridte palestinske områdene” (Gazastripen, “Vestbredden”, inkludert Øst-Jerusalem) har også som uttalt må å utslette Israel.
Israels motstandere og fiender definerer jødene som innflyttere og inntrenger som har stjålet (okkupert) arabernes land. Historien viser med all mulig tydelighet at det motsatte er tilfelle – jødene levde i Jersualem og Israel lenge før Muhammed samlet araberne og la Midtøsten under seg ved sverdet. I mellomkrigsårene ble det opprettet 21 arabiske stater i regionen. Også jødefolket har rett til en stat i sitt historiske hjemland.
Så lenge FN/UNRWA ikke setter tydelige krav til Israels motstandere og fiender, forblir de en del av problemet, ikke løsningen. Jødene har ikke stjålet (okkupert) hjemlandet sitt.
- Artikkelen av Leiv Nordstrand det henvises til stod på trykk i Norge Idag 6. januar.
