Innblikk i undervisningen av arabiske skolebarn i øst-Jerusalem tegner et urovekkende bilde, skriver Dana Ben Shimon i Israel Hayom.
“Etter terrorangrep er lærerne ganske fornøyde på lærerrommet. De er ikke bekymret over israelernes død, og noen av dem sier til og med at ‘de sårede vil forhåpentligvis dø’. Andre viser ikke gleden offentlig, men deres hjerter gleder seg – eller i det minste bryr de seg ikke”, sier en lærer som har undervist det siste tiåret ved en skole i den østlige delen av Israels hovedstad.
– Mange lærere identifiserer seg med den palestinske saken. Israels eksistens er en teknisk sak for dem, som de utholder fordi de ikke har noe valg, men de har ingen følelser overfor Israel. Du kan til og med høre en lærer i gangen si til seg selv ‘må Gud fri oss fra okkupasjonen, Israel må utslettes’, legger læreren til.
“Det er også ekstremistiske lærere som underviser islam på en måte som hjernevasker barna. Elevene blir opplært til at det er greit å forfølge jøder”, forklarer læreren. “Et eksempel: En matematikklærer bestemmer seg for å bruke de siste 15 minuttene av timen hver dag til å undervise i religion. Noen lærere sier til barna at de ikke skal se på TV fordi det strider med islam. Noen av disse lærerne støtter Den arabiske frigjøringsbevegelsen – en radikal islamistisk bevegelse.”
Israel er kun en fiende
Man oppfordrer ikke direkte til voldsutøvelse, men ingen av disse bevegelsene oppmuntrer elevene til å se på Israel som en partner – kun som en fiende.
“Lærere diskuterte ikke politikk i klasserommet fordi klassene ble overvåket, og det er forbudt. Alle lærer vet at man setter jobben sin i fare ved å gjøre det,” fotalte en annen lærer som har undervist på en skole for jenter i øst-Jerusalem.
De fleste lærere og elever opplever seg ikke som en del av Israel, men som del av det palestinske samfunnet. For eksempel kan en lærer møte opp til en ny skoledag etter at han kvelden før har besøkt en familie og uttrykt sine kondolanser etter at sønnen i huset har utført et terrorangrep [og selv blitt arrester, skadet eller mistet livet]. Det er elever fra familier som støtter Den palestinske nasjonale frigjøringsbevegelsen (Fatah) og er gjennomsyret av dens militære politikk.
Ordet “Israel” finnes ikke i skolebøkene
86 % av studentene i øst-Jerusalem blir opplært i henhold til den palestinske pedagogiske læreplanen (Tawjihi). De resterende 14% i henhold til den israelske læreplanen. Den palestinske læreplanen anerkjenner ikke Israel som en legitim stat.
Flere lærebøker inneholder ingen direkte hets eller oppfordring til voldsutøvelse, men fremstiller utelukkende det palestinske narrativet som definerer at jødene har stjålet arabernes land og undertrykker araberne.
I en historiebok i den videregående skolen er det for eksempel bilder av et hus på Gazastripen som ble ødelagt under den israelske operasjonen Protective Edge i 2014. Elevene får i oppgave å “beskrive den sionistiske aggresjonen som gjenspeiles på bildet”. En annen oppgave ber elevene diskutere sine meninger om palestinske fanger i israelske fengsler. Navnet “Israel” er ikke nevnt i lærebøkene, og i stedet brukes begrepene “okkupanten” eller “okkupasjonsmakten”.
“Det er vår historie, og dere kan ikke ta den fra oss. Vi vil aldri gi opp”, sier en forelder i øst-Jerusalem. “Våre barn må lære om ‘Nakba’ [som betyr “katastrofe”, og refererer til opprettelsen av Israel i 1948], om intifadaene [periodene med kraftig økning i antallet palestinske terroraksjoner mot sivile israelere] og om alt det som folket vårt har måttet utholde. … Det er ikke hets – vi bevarer vår arv, kultur og historie. Sionistene kom, og de tok landet vårt. Vi er palestinere, dette er vår identitet.”
Allikevel en positiv utvikling
De siste fem årene har det vært en økning i antall arabiske foreldre som søker barna sine til skoler som underviser etter den israelske læreplanen. “Antall elever har økt fra 6.000 til 17.000. Tidligere var det sterk motstand, men i dag er det stor etterspørsel – foreldre setter barnas navn på ventelister”, sier Zion Regev, skoledirektør i Jerusalem kommune.
– Stadig flere foreldre forstår at den israelske læreplanen er mer egnet for det 21. århundre. Utdanningsnivået er høyere, programmet er mer mangfoldig, og det forkorter veien til å fullføre høyere utdanning i israelske institusjoner. Vi vil ikke gjøre elevene til sionister. De er ikke israelske statsborgere [araberne i øst-Jerusalem har israelske id-kort, men er ikke israelske statsborgere med israelske pass] – vi tvinger ikke dette frem, men har gode intensjoner. Noen kommer fra ødelagte hjem og fattige nabolag, og vi forsøker å gi dem et alternativ – fritidsaktiviteter, klubber og et trygt skolemiljø.
“Et barn som trives på skolene våre vil tenke seg om 20 ganger før det begår et terrorangrep. Selvfølgelig må skoler som oppfordrer til hets håndteres med tydelighet – det hersker ingen tvil om det. Men ikke alle palestinere ønsker å bli terrorister som knivstikker jøder. Jeg er bekymret for at den siste bølgen av angrep vil føre til at barnet kastet ut med badevannet. Det er viktig å forstå at skolene ikke er problemet – men snarere løsningen”, sier Regev.
Kilde: Israel Hayom, 20. februar 2023.
