- Pakten

1.Mos 15, 18: På den dagen sluttet Herren en pakt med Abram 

 Det hevdes iblant at Guds utvelgelse av det jødiske folk er forankret i pakten Gud inngikk med dem ved Sinai, og at det var ved denne hendelsen jødene ble Guds folk. Imidlertid skriver Paulus i Galaterbrevet 3, 17 følgende: v17. «Jeg sier da dette: Den pakten som tidligere var stadfestet av Gud med sikte på Kristus, kan ikke loven som kom fire hundre og tretti år senere, gjøre ugyldig så den setter løftet ut av kraft». 

Hvilken pakt er det Paulus viser til som kom 430 år før loven, og som loven ikke kunne endre på? Loven kunne verken erstatte eller endre denne pakten. 

Pakten som Paulus taler om, er den som finner sted i 1. Mosebok kapittel 15. Her samtaler Gud og Abraham:

1 Mos, 15, 1 – 6: v1 «Etter dette kom Herrens Ord til Abram i et syn, og det lød slik: «Frykt ikke, Abram! Jeg er ditt skjold, din lønn skal være meget stor». v2 Men Abram sa: «Herre Gud, hva vil Du gi meg? Du ser at jeg går barnløs bort, og det blir Elieser fra Damaskus som overtar mitt hus». v 3 Så sa Abram: «Se, Du har ikke gitt meg barn. En som hører til i mitt hus, skal arve meg.» v4 Og se, Herrens Ord kom til ham, og det lød slik: «Han skal ikke arve deg, men en som skal komme fra ditt eget liv, skal arve deg». v 5 Så tok Han ham med utenfor og sa: «Se nå opp mot himmelen og tell stjernene, om du klarer å telle dem». Så sa Han til ham: «Slik skal din slekt bli». v 6 Og han trodde på Herren, og Han regnet ham det til rettferdighet» 

Det er her Abraham tror og regnes som rettferdig. 

Gud inngår en pakt 

Det neste Bibelen beskriver, er hvordan Gud inngår pakten med Abraham. På Abrahams tid ble en pakt inngått ved at flere dyr ble skåret over på langs, og lagt imot hverandre. Personene som skulle inngå pakten gikk så imellom de halve dyrene, samtidig som de uttalte pakten. I dette lå følgende betydning; den av oss som bryter denne pakten, han må dø liksom disse dyrene. Det kunne for eksempel være to stammeledere som inngikk en gjensidig forsvars pakt hvor man lovte å forsvare hverandre.

Personlig inngikk jeg en ektepakt med kona mi Ingunn 6.august 1994. Da ga jeg mitt ja til henne og hun sitt ja til meg. Vi er begge gjensidige ansvarlige for denne pakten. Også i Den Nye pakt er det to parter som inngår pakten. Bibelen sier: «Av nåde er dere frelst ved tro». Dette betyr at Jesus ved sin nåde gjorde det fullbrakte verk tilgjengelig for alle mennesker, men det er bare de som tror som får del i frelsesverket og blir en del av Den Nye pakt i Hans blod. 

Dette var annerledes i Guds pakt med Abraham, vi leser at Abraham ikke var delaktig når pakten ble inngått på noen som helst måte. 

1 Mos 15, 7 -18: Så sa Han til ham: «Jeg er Herren, som førte deg ut fra Ur i Kaldea, for å gi deg dette landet som arv.» v8 Og han sa: «Herre Gud, hvordan skal jeg vite at jeg får arve det?» v 9 Da sa Han til ham: «Kom hit til Meg med en tre år gammel kvige, en tre år gammel geit, en tre år gammel vær, en turteldue og en ung due.» v10 Så kom han med alt dette til Ham. Han skar dem i to på langs og la hvert av stykkene rett overfor hverandre. Men fuglene skar han ikke i to. v11 Da gribbene kom ned over de døde dyrene, jaget Abram dem bort. v12 Da solen var i ferd med å gå ned, kom en dyp søvn over Abram. Og se, gru og tett mørke senket seg over ham. v13 Da sa Han til Abram: «Du skal vite for visst at dine etterkommere skal være fremmede i et land som ikke er deres eget. De skal trelle for folket der, og de kommer til å plage dem med undertrykkelse i fire hundre år. v14 Også det folket de treller for, skal Jeg dømme. Etterpå skal de dra ut med store rikdommer. v15 Men du, du skal fare i fred til dine fedre. Du skal begraves i høy alder. v16 Men i det fjerde slektsledd skal de vende tilbake hit, for amorittenes ondskap er ennå ikke blitt fullstendig.» v17 Det skjedde da solen gikk ned og det ble mørkt, se, da viste det seg en rykende ovn og en brennende fakkel som fór fram mellom stykkene av offerdyrene. v18 På den dagen sluttet Herren en pakt med Abram og sa: «Til din slekt har Jeg gitt dette landet, fra elven i Egypt til den store elven, elven Eufrat.

Det var Gud alene, suverent og enerådende, som inngikk sin pakt med Abraham. Det er grunnleggende viktig å forstå denne sannheten, fordi den innebærer at Abraham og hans etterkommere aldri kan bryte denne pakten. Den er noe helt annet enn den mosaiske pakt ved Sinai. Det er faktisk bare Gud selv som kan bryte sin pakt med Abraham og det jødiske folk, og det kan Han ikke siden Han i så fall må dø. Det kommer selvsagt ikke å til å skje, like lite som han kommer til å bryte pakten.

Pakten opprettholdes av Gud selv

Paktens realitet er at uansett hva Abrahams etterkommere kom til å gjøre, ville de ikke kunne endre på pakten. Denne pakten er selve grunnmuren i Guds store frelsesplan. Den Nye pakt endrer ikke på pakten med Abraham. Tvert imot kan vi si at Den Nye pakt bygger på denne pakten. I Abrahams-pakten gir Gud løfte om frelse for en fortapt menneskeslekt, og i Den Nye pakt blir denne frelsen tilgjengeliggjort. 

I 5 Mosebok kapittel 7, 6 står det: «For et hellig folk er du for Herren din Gud. Deg har Herren din Gud utvalgt for at du skal være Hans eiendomsfolk framfor alle folkeslag på jordens overflate.» 

I begrepet «Et hellig folk for Herren din Gud», beskrives et folk som er tatt ut fra verden og tilsidesatt for Guds bruk. Det er nøyaktig hva som er tilfelle når det gjelder det jødiske folk. Gud har tatt dem ut og satt dem kollektivt til side som et folk og en nasjon for å gjennomføre Sin egen vilje her i verden. Han bruker deres naturlig og overnaturlige historie for sin vilje. Mysteriet er at Han bruker dem både i deres lydighet og deres ulydighet. Da de tok imot loven, var det etter Hans vilje. Når de brøt loven, ble den en tuktemester til Kristus. Da Jesus ble født, var det i henhold til Hans vilje. Da de korsfestet Han var det også i henhold til Hans vilje, og vi «har fått miskunn ved deres ulydighet» Romerbrevet kapittel 11, 30. Dette er veldig annerledes enn hvordan Gud bruker sin menighet i Den Nye pakt, her bæres Hans rike frem av disipler som i lydighet følger Han. 

Erstatningsteologien er feil

Dersom Gud bryter sin ensidige inngåtte pakt med jødene, hvordan kan vi da med trygghet hevde at Den Nye pakt vil frelse oss? Erstatningsteologien hevder at Gud er ferdig med jødene etter deres avvisning av Jesus som Messias. Den er feil av flere grunner. Den ikke bare aviser de som har gitt oss frelsen, den presentere de facto Gud som troløs, men vår Gud er ikke troløs: 

Salme 105, 7 – 11.  «Han er Herren, vår Gud. Over hele jorden rår Hans dommer. v8 Han husker sin pakt til evig tid, det ordet Han bød for tusen slekter, v9 pakten Han sluttet med Abraham, Hans ed til Isak, v10 som Han stadfestet som en lov for Jakob, for Israel som en evig pakt, v11 da Han sa: «Til deg vil Jeg gi Kanaans land som arvedel», 

Like fullt er det ikke frelse i Abrahams pakten, frelsen er kun tilgjengelig i Jesu forsonings verk. Men folket og landet er kollektivt utvalgt av Gud til å tjene i Hans frelsesplan.