– av Yudit SetzI
Åpningen av skjønnhetshjørnet
Takket være den generøse støtten fra IKAJ-Østerrike har Holocaust-overlevende som bor i vårt Haifa-hjem nå fått en vakkert oppusset skjønnhetssalong – et spesielt sted hvor de kan slappe av, friske seg opp og nyte litt ekstra omsorg. På kort tid har allerede 15 beboere satt seg i stolen, fått håret og neglene stelt – og gått derfra med et smil!
Forvandlingen av rommet har vært bemerkelsesverdig. Det som tidligere bare var et enkelt rom, er nå varmt og innbydende, med nymalte vegger i myke, beroligende farger. Lyssettingen er ny og strålende, speil dekker veggene, og komfortable salongstoler inviterer beboerne til å lene seg tilbake og nyte opplevelsen. Hver eneste detalj – fra stylingverktøyene til de nøye utvalgte neglelakkfargene – er valgt med kjærlighet og omtanke.
Åpningsseremonien var fylt med spenning, samtaler og mye latter. To av våre kjære beboere fikk æren av å klippe det røde båndet. Da de steg inn, utforsket de og de andre kvinnene i Haifa-hjemmet hvert hjørne, beundret forvandlingen med store øyne og brede smil. Rommet var ikke bare nytt, det føltes som en gave – et sted hvor de kunne føle seg vakre og ivaretatt.
For mange av våre beboere har livet vært preget av prøvelser og tap, men denne salongen tilbyr noe enkelt, men kraftfullt: muligheten til å føle seg fornyet, verdsatt og løftet. En ny hårklipp eller et sett pent lakkerte negler kan virke lite, men for dem betyr det å bli sett, å bli tatt vare på, og å bli minnet på at de betyr noe. En beboer sa etter å ha sett seg rundt: “Det er så fantastisk her. Tusen takk for at dere gjør denne innsatsen.”
For å gjøre opplevelsen enda mer spesiell, har vi ønsket en dyktig frisør og en spesialist i negledesign velkommen til teamet. De har allerede hatt en vakker innvirkning gjennom samtaler og mild oppmuntring til hver person som setter seg i stolen.
Denne salongen er et sted hvor våre beboere kan føle seg på sitt beste, hvor de kan trekke pusten dypt og nyte et øyeblikk bare for seg selv. Det er en liten, men meningsfull måte å vise dem at de er elsket og verdsatt på.
Vi er dypt takknemlige til IKAJ-Østerrike og til alle som gjorde dette mulig. Takket være dere har våre beboere enda en grunn til å smile, og deres glede rører oss alle.
Å hedre våre omsorgsarbeidere
Når våre beboere trenger hjelp døgnet rundt, har mange en utenlandsk omsorgsarbeider som bor sammen med dem. Vårt fellesskap i Haifa-hjemmet inkluderer ikke bare over 50 Holocaust-overlevende, men også en dedikert gruppe på 18 omsorgsarbeidere. Disse kommer fra ulike land for å møte behovene knyttet til språket beboerne snakker. De kommer blant annet fra Ukraina, India, Usbekistan, Sri Lanka, Moldova og Filippinene.
Mange av omsorgsarbeiderne kommer fra vanskelige økonomiske forhold, og har ofte forlatt sine egne familier i håp om en bedre fremtid for sine barn. Arbeidet deres er krevende, for det krever tålmodighet, styrke og dyp medfølelse å ta vare på eldre overlevende. Til tross for utfordringene utfører de oppgavene sine med bemerkelsesverdig dedikasjon. Langt hjemmefra og ofte ensomme, bærer de ikke bare sine daglige oppgaver, men også bekymringer for sine kjære hjemme.
De deler ofte sine historier om vanskeligheter med både beboerne og sine familier, men fortsetter likevel å yte sitt beste, dag og natt.
Reah fra Filippinene delte nylig sitt hjerte og sa: “Når vi får dele problemene våre med dere og dere hjelper oss med å finne løsninger, letter det så mye av stresset vi bærer.”
Vi ønsket å hedre dem med en spesiell begivenhet, arrangert bare for dem!
Historien fra 1. Mosebok 16 passet så godt. Den forteller historien om Hagar, som flyktet da Sara behandlet henne dårlig. På vei til Egypt møtte Herrens engel henne ved en kilde og talte til henne. “Da kalte hun Herrens navn, han som talte til henne: ‘Du er en Gud som ser meg’…” (1. Mosebok 16:13).
Budskapet vi ønsket å formidle, var at vi ser dem – og Gud ser dem også.
For å vise omsorgsarbeiderne hvor mye de betyr, bakte en av våre teammedlemmer engleformede kjeks med gyldne hjerter og ga dem til hver omsorgsarbeider. Det var en liten gest, men den bar stor betydning. Mange tårer ble felt da de innså at deres ofre, kamp og kjærlighet for beboerne virkelig ble anerkjent og verdsatt.
“Tusentakk for den vidunderlige overraskelsen og for at dere setter pris på vårt harde arbeid og vår dedikasjon. Det var en uforglemmelig overraskelse,” sa en omsorgsarbeider.
Å ta vare på dem som hjelper oss med å møte de unike behovene til disse overlevende, forbedrer også kvaliteten på omsorgen vi gir til beboerne i Haifa-hjemmet. Omsorgsarbeiderne gir sitt alt hver eneste dag, og vi er takknemlige for muligheten til å minne dem på at de blir sett.
Å feire livet
Miriam ble født i Polen og levde i ghettoer og konsentrasjonsleirer fra september 1939, før hun endte opp i Auschwitz, hvor hun ble befridd ved krigens slutt i 1945. Nylig feiret vi hennes 103-årsdag. Selv om det blir vanskeligere for Miriam å kommunisere med ord, slår kjærlighetens språk alltid an – og får frem smilet hennes.
Aldri for gammel til å lære
Det er utrolig inspirerende å se 15 beboere, alle over 80 år, som studerer hebraisk i vårt “ulpan”-språkkurs. Å lære i høy alder har mange fordeler utover selve språklæringen. Det holder hjernen aktiv – på samme måte som bevegelse holder kroppen i gang – og kan bidra til å motvirke Alzheimer og andre mentale svekkelser som følger med alder.
Det finnes forskjellige nivåer i klassene, og noen har studert i over ett år.
“Jeg klarte å gjøre meg forstått på sykehuset i dag – på hebraisk,” delte en beboer stolt. Andre kan nå bestille varer eller svare på enkle spørsmål på hebraisk. Det gir dem en følelse av tilhørighet og forbindelse til det jødiske hjemlandet på en dypere måte.
En annen måte å styrke båndet til Israel for disse nyankomne immigrantene er å lære dem om de bibelske høytidene. Mange jøder fra tidligere Sovjetunionen vet svært lite om sin jødiske arv, og derfor er undervisning om deres egen historie gjennom høytidene vi feirer, av stor interesse for dem.
Da vi lærte om Pesach og utgangen fra Egypt, sa en beboer: “Åh, nå forstår jeg hvorfor vi spiser matza på Pesach.” Jødiske tradisjoner fikk plutselig dypere betydning og forståelse.
Gjennom klassene har beboerne i Haifa-hjemmet knyttet tettere bånd, og nye vennskap har oppstått. Bursdager feires sammen med kake og drikke etter undervisningen. Læreren, Maria, gir også privatundervisning i hebraisk hjemme hos to ukrainske beboere som ikke kan komme seg ut.
“Jeg gleder meg veldig til hebraisktimene, som jeg får to ganger i uken,” sa Alla.
Å sitte i rullestol hjemme og samtidig måtte håndtere traumet ved å ha forlatt alt i Ukraina, har gjort Alla nedtrykt. Å få hebraisk- og kunstundervisning i egen leilighet har gitt henne ny livsglede – og et smil sees ofte i ansiktet hennes nå.
