På talerstolen i FNs generalforsamling uttalte Israels stasminister Yair Lapid at majoriteten av israelerne ønsker å arbeide for etableringen av en palestinske stat. Det skaper kontrovers i hjemlandet.
Israel har alltid, og ønsker fremdeles i utgangspunktet en tostats-løsning. Uenigheten består i hvordan man skal forholde seg til fienden, som flere ganger har forsøkt og fremdeles i utgangspunktet ønskert å utslette den jødiske staten.
Rigtignok understreket Lapid at en tostats-løsning innebærer at palestinerne er villige til å legge ned våpnene, noe alle vet at palestinerne aldri har vært og fremdeles ikke er i nærheten av å være villige til. «Vi vil leve i fred, men bare hvis det gir oss sikkerhet», sa Lapid til FNs generalforsamling.
Den palestinske frigjøringsbevegelsens (PLO) slagord er fremdeles et utrop om utslettelse av Israel til fordel for opprettelse av Palestina. Majoriteten av den palestinske befolkningen mener fremdeles at Israel ikke har noen legitim rett til å eksistere. Forhandlinger om en tostats-løsning er ikke verken PLOs eller den jevne palestineres opprinnelige ønske, derfor er heller ikke en eventuell tostats-løsning i nærheten av å være en garanti for fred.
Dersom palestinerne skulle få opprette Palestina, med eller uten Øst-Jerusalem som hovedstad – ville terrorismen mot israelske soldater og israelske sivile opphøre? Ingenting tyder på det. En palestinsk stat ville bli et Iranistan der alle Israels fiender kan forene sitt hat, sin motstand, sine ressurser og sine våpen mot den jødiske staten. Det vet både Lapid og hans meningsmotstandere på høyresiden at ingen israelsk regjering ville godkjenne.
Lapids utspill kommuniserer derfor egentlig ikke på noen måte at en tostats-løsning innebærer er realistisk løsning på konflikten. Hans budskap viser allikevel en helt annen tilnærming til palestinernes og store deler av det internasjonale samfunnets krav om opprettelse av en palestinsk stat. Høyresiden, som utgjør en betydelig majoritet, har ved tidligere statsminister Benjamin Netanyahu og Naftali Bennett lagt tostats-løsningen død ved å velge en mer ansvarliggjørende og konfronterende tilnærming til det palestinske lederskapet.
Høyresiden har lært av Oslo-avtalene at palestinerne fortsetter å terrorisere sivile, og deres ledere fortsetter å hylle og belønne terroristene, til tross for løfter å avstå fra det. Av dette har man kommet til slutningen om at forhandlinger og kompromisser ikke gir de gevinstene man er ute etter – de gir ikke utsikter til fred. Og derfor har man valgt å sette krav til palestinernes lederskap om å avslutte terrorisme og avslutte forherligelsen og belønningen av terrorister. Slikt ble klart og tydelig avvfeid som sludder av palestinernes ledere.
Ledere for partiene på høyresiden går en og hver ut med tydelig kritikk av Lapids FN-tale – og som de har for vane uttrykker de seg ikke verken ullent eller tvetydig. De siste målingene viser at Benjamin Netanyahus høyre-koalisjon nå kan få et knepent flertall ved det forestående valget i november. Målingene viser at høyresiden vil få 62 seter, som er ett sete mer enn det nødvendige flertallet på 61 seter et regjeringsalternativ trenger for å kunne danne en regjering.
Lapid håper på at hans uttaleser vil vinne støtte blant israelerne som som tror eller håper på en fredelig løsning i nær fremtid og derfor vil velge en moderat forhandlingslinje, mens høyrepartiene håper Lapids uttalser vil avsløre at han ikke tar palestinernes uvilje mot jødene og den blodige terrorismen på tilstrekjkelig alvor.
Tilsvarende gjenspeiler Lapid uttaser Joe Biden og de amerikanske demokratenes tilnærming til en løsning på konflikten, mens den israelske høyresiden mer taler et språk somreflerkterer Donald Trump og republikanernes perspektiv. «Jeg kunne ikke vært mer enig», responderte Biden etter Lapids tale.
_____