De kaller seg Sabeel Kairos Norge, og er en kristen organisasjon som promoterer erstatningsteologi og massiv urettferdighet mot jødene i Israel.
“Sabeel Kairos Norge er et nettverk som støtter palestinske kristne og organisasjonene Sabeel og Kairos i Palestina og Israel. … Arbeidet i Sabeel Kairos Norge skjer i samarbeid mellom enkeltmennesker, og engasjerer menigheter, organisasjoner og politikere”, kan man lese på nettsiden dere.
Gjennom teologisk studium, politisk debatt og offentlige aksjoner arbeider nettverket angivelig for “en rettferdig fred i Palestina og Israel”. Ytringen til styremedlemmene i Sabeel Kairos Norge er ikke lett å skille fra det som fremmes av venstreradikale krefter, som Felleskomiteen for Palestina og Palestinakomiteen.
I avisen Dagen argumenterte nylig en teolog tilknyttet nettverket for at erstatningsteologi ikke virkelig er erstatningsteologi, men oppfylesesteologi eller utvidelsesteologi. Han argumenterte for at det bibelske folket ikke har noen rett til det bibelske landet fordi Gud har oppfylt eller utvidet løftene ved Jesu død og oppstandelse. Det bibelske folket og det bibelske landet har ikke lenger noe særlig rolle i Guds frelsesplan. Jødefolkets hjemvendelse og Israels gjenopprettelse har derfor ingen ting med Bibelens Gud å gjøre. Det er rent sekulære begivenheter med utelukkende naturlige politiske foklaringer.
Jødene har rett og slett blitt fratatt alle sine Gudegitte løfter og rettigheter ved Evangeliet. Nå er det bare Menneskerettighetene og Folkeretten som gjelder for Sabeel Kairos Norge, og bare da som et våpen mot Israel, aldri for.
Nettverkest leder gikk nylig ut i avisen Vårt Land og slo fast at Israel er en apartheidstat. Som andre venstreekstremister, som ikke bærer kristennavnet, anklager hun Israel for okkupasjon og forbrytelser mot menneskeheten. Hun viser igjen og igjen til at Israel bryter Folkeretten og Menneskerettighetene, men unngår å se det i sammenheng med at Den palestinske motstandsbevegelsen i over hundre år har forkastet alt som lukter av Folkerett og Menneskerettigheter, og at Israels politikk derfor ikke er et ønsket gode, men et nødvendig onde.
Den norske kirke har også tette bånd til Kairos Palestine, som også hevder å arbeide for “en rettferdig fred i Palestina og Israel”. Det er i hovedsak i Den norske kirkes menigheter og sammenhenger at Sabeel Kairos Norge har spillerom – foruten i de venstreekstreme politiske miljøene.
De samme anti-israelske holdningene kommer til uttrykk i en årlige konferansen ved den lutherske kirken og bibelskolen i Betlehem – Christ at The Checkpoint. Israels bibelske og guddommelige rettigheter er strøket ut. Og i samsvar med islamistisk og ventreekstremistisk kritikk av Israel, fordømmes jødene som hjerteløse undertrykkere i arabernes land.
Når Sabeel Kairos Norge hevder å arbeide for “en rettferdig fred i Palestina og Israel”, så innebærer det å stilletiende godta Den palestinske motstandsbevegelsens systematiske og langvarige legitimering av bestialsk terrorisme mot sivile jøder i over hundre år, og samtidig anklage Israel massivt og ensidig for å forebygge og forsvare sine sivile mot uretten – og altså da gjerne med Bibelen i hånd.
Sabeel Kairos Norge kommuniserer det samme budskapet som lederne i Den norske kirke, Norges kristne råd, Det lutherske verdensforbund og Kirkenes verdensråd. I disse sammenhengene er erstatningsteologien og uretten mot Israel i praksis enerådende.
Dette perspektivet utfordres i vår tid fra flere hundre millioner evangeliske kristne som tror på Bibelens ord og løfter, og på det grunnlaget støtter nasjonen Israel – landet og folket. Jødenes hjemvendelse og Israels gjenopprettelse, med Jerusalem som hovedstad, forstås som Guds oppfyllelse av sitt ord og sine løfter. Nasjonen Israel har fortsatt en særegen rolle i Guds frelsesplan. Israels motstandere og fiender arbeider ikke for en rettferdig fred, men mot Guds frelsesplan – og de vet ikke selv hva de gjør.
Erstatningsteologien er ikke noe som hører fortiden til. Fremdeles engasjerer kristne seg, på et bibelsk grunnlag, for å frata jødene deres rettigheter til og i landet sitt.
_____