Er kritikk av Israel antisemittisme? Nei. Er boikott av Israel antisemittisme? Nei. Er fordømmelse av Israel antisemittisme? Nei.
Selvfølgelig er det ikke det. Vi lever etter verdier som demokrati, ytringsfrihet og menneskerettigheter. Vi tror på retten til å kritisere, boikotte og fordømme etter vår egen subjektive overbevisning.
Det som er antisemittisk, er det moderne politiske korstoget mot den jødiske staten og gjeninnførelsen av den gule jødestjernen – ideen av «kristen» opprinnelse, vedtatt av Den romersk-katolske kirke, og gjenoppdaget av de tyske nazistene.
FN vedtar årlig flere fordømmende resolusjoner mot den jødiske staten enn mot alle andre verdens øvrige stater til sammen! Det fremstår som en besettelse. FN har utviklet seg til en minaret for jødenes kritikere, motstandere og fiender. Det er antisemittisme.
Israel har begått det kunststykke å overleve i en region av 57 land med muslimsk majoritetsbefolkning, med en samlet befolkning på omkring 1,7 milliarder. 21 arabiske naboland med flere hundre millioner arabiske muslimer er nærmeste nabo. Dette er nasjoner som har avvist jødenes historiske, juridiske og moralske rett til en stat i landet deres forfedre ble fordrevet fra, og som var okkupert av kristne og muslimer gjennom århundrene. Kristne og muslimer gjorde Jerusalem, jødenes og Israels hovedstad, til sin eiendom, sin egen hellige by. Det er forkastelig.
De arabiske landene har deltatt i kriger med offentlig uttalt mål om å utslette Israel. Det handlet ikke om en to- eller tre-stats løsning. Araberne avviste FNs delingsplan i 1947, som fordelte omkring 11% av det området folkerettslige beslutninger (San Remo-avtalen 1920, bekreftet av Folkeforbundet 1922 og FNs paragraf 80 i 1945) hadde forespeilet jødene, og uten Jerusalem. Samlet forkastet de selve ideen om en jødisk stat – helt uavhengig av arealer, grenser, demografiske spørsmål eller Jerusalems status.
Allikevel har LO, deler av Den norske kirke og den politiske venstresiden, og enda mer ekstreme aktører som Fellesutvalget for Palestina, Palestinakomiteen, BDS Norge og Ship to Gaza blinket ut den jødiske staten for massiv demonisering (ubalansert kritikk som umenneskeliggjør jødene, fremfor å forholde seg til at de kjemper mot en ideologi som bl.a. legitimerer terror mot sivile) og full internasjonal boikott. Det er antisemittisme.
Ikke fordi kritikk, boikott og fordømmelse ikke kan være legitimt i seg selv, men fordi man har blinket ut etterkommere av jøder som flyktet fra kommunismen, overlevet nazismen og ble fordrevet av islamismen. Man har blinket dem ut igjen.
Igjen ropes det om boikott av jøder i Oslos gater: 1. mai-toget 2017. Foto: Roald Baltzersen.
Majoritetene av jødene i Israel i dag er etterkommere av jøder som aldri forlot Midtøsten. De ble fordrevet fra de arabiske landene etter 1948. De fleste flyktet til Israel. Hvem av palestinavennene kritiserer eller fordømmer araberne for denne etniske rensningen og dette apartheidet? Hvem roper om full internasjonal boikott? Ingen.
Israel eksiterer på 0,2% av det området de omkringliggende – jøderene – arabiske landene disponerer. Du kan se fra øst til vest på det smaleste og kjøre fra nord til syd på 7-8 timer.
I en region der verdier som demokrati, ytringsfrihet og menneskerettigheter ikke er betydelig verdsatt, lyser det israelske demokratiet opp i mørket. Landet har en arabisk minoritetsbefolkning på 2 millioner, med like rettigheter som alle andre. Arabere har f.eks. egne flere partier i nasjonalforsamlingen, de er ledere i forsvaret og ved universitetene, og Israel har også en arabisk muslimsk høyesterettsdommer.
Det finnes ikke apartheid i Israel. At jødene er blitt tvunget til å sette inn sikkerhetstiltak ved grensene til de såkalte palestinske territoriene, fordi den rådende ideologien der legitimerer terror mot sivile jøder, er en aldeles uønsket, grufull og fortvilende situasjon for jødene.
Konflikten med araberne i det som omtales som de palestinske territoriene er forferdelig. Men å tillegge jødene skyld for å forsvare sine sivile mot arabiske fiender som rettferdiggjør, lovpriser og belønner blodige terroraksjoner mot sivile jøder, er antisemittisme.
I Iran og Saudi-Arabia har kvinner knapt lov til å sykle! Kurderne er systematisk og langvarig undertrykket og nektet sin rett til selvstendighet og frihet av både Tyrkia, Iran, Syria og Irak. Om kritikk, boikott og fordømmelse av jødene i Israel skulle være rasjonell og legitim, måtte det stå side om side ved en forholdsmessig tilsvarende kritikk, boikott og fordømmelse av andre folkegrupper og nasjoner som bedriver nøyaktig det samme som det man anklager jødene i Israel for. Slik er det ikke.
Igjen har man blinket ut jødene. Gjennom historien har antisemittismen dukket opp i stadig nye forkledninger. Alltid mente man at årsaken til å påklistre dem jødestjernen var legitim. Antisemitten erkjenner aldri sin antisemittisme. Diskrimineringen og demoniseringen av den jødiske staten er den nye antisemittismen.
Israels gjenopprettelse er et eksempel på av-kolonisering. Jødene er blitt fordrevet, undertrykket, slaktet og forfulgt av både kristne og muslimer, i både Europa og Midtøsten. De er kommet hjem, og de blomstrer. De er et lys i mørket, ikke bare i Midtøsten, men for hele verden.
