“Jerusalem skal bli trådt under fot av andre folkeslag inntil folkeslagenes tid er forbi.”
Jesus – Luk 1,24.
Som Moses og profetene, forkynte Jesus om at folket skulle bli fordrevet fra landet sitt og Jerusalem ødelegges: “Straffens tid er kommet, da alt som står skrevet, skal bli oppfylt… det skal bli stor nød i landet; vredesdommen skal ramme dette folk. De skal falle for sverd og bli bortført som fanger til alle folkeslag.” Men, som Moses og profetene, forkynte også Jesus om en påfølgende og annerledes tid – en tid da byen igjen skulle tilhøre folket Gud hadde gitt den til med evige løfter.
Den første delen av Jesu profeti gikk i oppfyllelse få tiår etter hans død, oppstandelse og himmelfart. Jesu tilhørere forestilte seg neppe at det skulle gå nærmere 2000 år før folket begynte å vende tilbake og gjøre Jerusalem til det gjenopprettede Israels hovedstad.
Ettter at romerne fordrev jødene regjerte stadig skiftende riker og regenter over Israels hovedstad – både kristne og muslimer definerte byen som sin egen. Fra 1500-tallet og frem til nederlaget i Den første verdenskrig var det tyrkerne som regjerte over Jerusalem.
Umiddelbart etter Israels gjenopprettelse i 1948 gikk jødenes fiender til krig, med offetlig uttalt mål om utselettelse. Som ved et mirakel beseiret de underlegne jødiske strykene den arabiske overmakten. Men de arabiske nabolandene okkuperte store områder av landet, inkludert Øst-Jerusalem. Denne delen av byen ble umiddelbart etnisk renset for jøder, på linje med alle de andre okkuperte områdene.
Så kom 1967. Igjen forsøkte arabiske stater å utslette Israel. Israels naboland – Egypt, Jordan og Syria – forenet krefter i enda et forsøk på å kaste jødene på havet og utviske Israel fra kartet. Men på bare seks dager vant jødene krigen. Og hele Jerusalem kom på jødenes hender. Fortellinger fra jødiske og arabiske soldater bevitner at det var ved Guds inngripen at jødene beseiret overmakten.
Det var Gud som hadde bestemt at jødene skulle fordrives fra landet sitt og at Jerusalem skulle ødelegges. Nå førte Gud dem hjem igjen og ga folket seier over sine fiender. Det var som om Bibelhistorien gjentok seg i moderne tid. Jesu ord gikk i oppfyllelse.
I dokumentarserien “Against All Odds, Israel Survives” har Michael Greenspan samlet øyenvitner til de mange miraklene som muliggjorde den sensasjonelle seieren. Israels fiender var sikre på å knuse dem, og mange israelere hadde ikke annet enn håpet igjen.
Med bare en fjerdedel av motstandernes luftvåpen sendte Israel ut 200 fly den 6. juni. Målet var å ramme Egypts flybaser for å redusere arabernes overmakt. Men de israelske flygerne maktet ikke å fly lavt nok, og ble oppdaget på de jordanske styrkenes radar. Så hendte det at kommunikasjonen mellom Jordan og Egypt ikke fungerte! De israelske flygerne tok ut omkring halvparten av det egyptiske flyvåpnet før de vendte tilbake til basen i Israel.
Det finnes utallige beretninger om mirakler som fant sted i løpet av disse seks dagene. Arabiske soldater trakk seg tilbake etter syner om store israelske hærer som slett ikke var der. Bare de egyptiske soldatene støvler stod igjen i ørkensanden.
I Jerusalem møtte jeg en jøde som fortalte at en arabisk krigsfange hadde fortalt hans far om at arabiske styrker hadde sette engler som var på Israels side.
Ni jødiske soldater ble svært overrasket da flere hundre jordanske soldater løp ifra dem og ropte “Ibrahim! Ibrahim!”. Det viste seg at de skrekkslagne soldatene alle hadde sett et syn av Abraham bak de jødiske soldatene, og at han hadde bedt dem om å legge ned våpnene og overgi seg til de jødiske soldatene.
“Selv en ikke-religiøs person må erkjenne at denne krigen ble utkjempet med hjelp fra himmelen.”
Fra avisen Haaretz etter seksdagerskrigen.
Jødene i Israel hadde forberedt seg på et nytt Holocaust. Etter alle solemerker ville de arabiske hærene knuse den nyfødte, sårbare jødiske staten. Men Gud ville det annerledes. Dommens og straffens tid var over. Nå ville Gud handle med folket sitt i sin kjærlighet og nåde.
“Trøst, ja, trøst mitt folk! sier deres Gud. Tal vennlig til Jerusalem, og rop ut til henne at hennes strid er endt og hennes skyld betalt, at hun har fått fra Herrens hånd dobbelt for alle sine synder.”
Jes 40,1-2.
“Plutselig, på seks dager, forsvarte det jødiske folket seg, knuste sine fiender og tredoblet landet sitt. De tok tilbake kontrollen over Jerusalem for første gang på 2000 år, og på den syvende dagen hvilte de.”
Joel Rosenberg.
“Da Herren lot Sions fanger vende tilbake, var vi som drømmende; da fyltes vår munn med latter, og vår tunge med jubel, da sa de iblandt hedningene: Store ting har Herren gjort imot disse. Store ting har Herren gjort imot oss; vi blev glade. Herre, la våre fanger vende tilbake likesom bekker i sydlandet! De som sår med gråt, skal høste fryderop. De går gråtende og bærer den de strør ut; de kommer hjem fryderop og bærer sine kornbånd.”
Salme 126
Den mirakuløse seieren i 1967 ble en katalysator for Israels åndelige gjenopprettelse, skriver One For Israel. Under Jesus-bevegelsen tok over en million amerikanere imot Evangeliet, og mange av dem var jøder. Den messianske bevegelsen har etter dette erfart en sensasjonell vekst.
Jerusalem er Gud by. Jesus skal komme tilbake til Jerusalem (Ap gj 1,11-12), etter at hele folket har tatt ham imot som Messias (Mat 23,39 – Rom 11,25-27 – Ap gj 3,19-21). Da skal folkeslagene komme opp dit for å tilbe ham, og feire løvhyttefesten (Sak 14,16). Slik lyder Herrens ord.
- Skrevet etter inspirasjon fra One For Israel.
