Caroline Glick om forholdet til USA
Caroline B. Glick er seniorredaktør i JNS, Jewish News Syndicate, hvor hun også har eget talkshow. Hun er diplomati-kommentator for Channel 14 I Israel, og har fast spalte i Newsweek. Hun er også i styret for Middle Eastern Affairs ved Center for Security Policy i Washington, og foredragsholder på Israel’s College of Statesmanship. Mange norske lesere vil ha et visst bekjentskap til henne før, ettersom flere seriøse pro-Israel nettsteder siterer henne.
Nedenstående er et sammendrag av en artikkel der hun advarer ledelsen i Israel mot å bøye seg for USAs vekslende interesser. Vi husker godt president Bidens første, umiddelbare reaksjon etter massakren i sør-Israel lørdag 7. oktober, og hans betingelsesløse støtteerklæringer.
Men én sak er å love støtte, en annen sak er å komme med betingelser siden. Vi har ikke lært Bidens administrasjon som noe utpreget Israel-vennlig å kjenne før 7. oktober, og tiden vil vise hva denne administrasjonen egentlig mener.
Caroline Glick avkler Biden-administrasjonen fullstendig. Her ligger hykleriet åpent til skue.
(JNS) Søndag annonserte USAs president Joe Biden, utenriksminister Anthony Blinken og den nasjonale sikkerhetsrådgiveren Jake Sullivan alle sammen at de forventer at Israel tillater «humanitær nødhjelp» inn i Gaza.
Implikasjonen av at de inntar denne posisjonen er ødeleggende for Israel. I henhold til rapporter er det «hundrevis av lastebiler» med såkalt «nødhjelp» stilt opp på grensen på egyptisk side, klare til å kjøre inn på Gazastripen. Disse lastebilene blir ikke, dersom de får kjøre inn, inspisert noe særlig. Det er ingen grunn til å tro at de bringer med seg morsmelktillegg eller mat som skal leveres til trengende. Det er all mulig grunn til å tro at de inneholder krigsmateriell og jihadister som har kommet for å styrke Hamas.
Glick forstår konseptet krig langt bedre enn en gjennomsnittlig politiker, enten det er på riksnivå eller internasjonalt. Hun spør hvem de eventuelt ønsker å komme med mat til – gislene? De svake? Eller medisinene, hvem skal få det? Gislene? Og drivstoffet i tankbilene – skal drivstoffet brukes til å drive kjøleskapene til maten for de kidnappede israelerne?
Og hun slår fast det åpenbare: – Selvfølgelig ikke.
Hamas er Gaza. Alle «departementer» i Gaza er Hamas. Alle sykehus er Hamas. Hamas’ militære hovedkvarter er plassert i Shifa-hospitalet.
Alle nordmenn har hørt og lest om den norske legen Mads Gilbert, som i tidligere kriger mellom Israel og Hamas har jobbet på dette hospitalet. Gilbert er herostratisk berømt for sin støtte til terrorangrepet på USA i 2001. Dette til tross har han heltestatus blant svært mange nordmenn.
Så alt og alle som er i lastebilene med «nødhjelp» – alt sammen blir levert til Hamas og blir distribuert til Hamas’ fordel.
Glick avviser kontant alle som mener noe annet. Hun mener Bidens argumentering over er en grov fornærmelse. For selv om lastebilene skulle være fullstendig tomme, noe de definitivt IKKE er, så blir lastebilene i seg selv instrumenter for Hamas. Kommer de inn i Gaza, blir de våpen for Hamas i deres krig mot Israel. De vil øke Hamas’ evne til å drepe og skade et utall IDF-soldater som nå står og venter på grensen på at Netanyahu skal gi dem den endelige ordren om å gå inn i Gaza.
Hun peker på at Biden, Blinken og Sullivan, samt alle deres allierte i Europa og USA, til tross for sin påståtte bekymring for en «humanitær katastrofe» med sine argumenter er totalt ødeleggende for de sivile på Gaza, om det skulle etterleves.
Når Egypt nekter sivile å slippe ut av Gaza, til og med selv om det bare er midlertidig, så bidrar Egypt til å styrke Hamas’ plan. Og ved å tvinge Israel til å fylle på med «nødhjelp», er Biden med på å fange de sivile under Hamas jernklo. De vil bare fortsette å være menneskelige skjold og kanonføde, skriver hun.
Hun er autoritet nok til også å anklage USA for å bryte folkeretten. Professor Avi Bell ved Bar Ilan og San Diego universitet påpekte på talkshowet hennes sist søndag pekte på at mens Biden og hans rådgivere insisterer på at Israel må følge lovene for krig når de skal tukte Hamas, så har deres egen administrasjon faktisk inntatt et lovstridig standpunkt.
Fordi: etter jihad-angrepene på USA 11. september 2001, så vedtok FNs sikkerhetsråd resolusjon 1373 under det såkalte Kapitel 7 i FNs charter. Kapitel 7-resolusjoner er i motsetning til andre resolusjoner bindende for samtlige av FNs medlemsstater.
Resolusjon 1373 slår fast at samtlige medlemsstater i FN må «avstå fra å forsyne noen form for støtte, aktiv eller passiv til enheter eller personer som er involvert i terroristhandlinger.
Så å bidra med noe som helst hjelp til Gaza, som er fullstendig under kontroll av Hamas, er derfor selvfølgelig enten «aktiv eller passiv» assistanse til Hamas, og er følgelig ulovlig. Resolusjonen krever også av samtlige medlemsstater at de «nekter beskyttelse for dem som finansierer, planlegger, støtter eller begår terrorhandlinger, eller tilbyr beskyttelse for dem».
Dette siste er, om man skal ta resolusjonen alvorlig, faktisk et alvorlig slag mot Norges politikk på dette området sett på bakgrunn av opplysningene om at Norge faktisk er i fremste rekke for å lønne Hamas-terrorister, og deres familier. Også de som utførte terroren 7. oktober.
Videre peker Glick på Blinkens reise til Qatar, som huser terrorplanleggerne i Hamas. De planla angrepet i Israel fra Qatar. Irans penger og våpen rutes til Hamas gjennom Qatar. Al Jazeera er i Qatar, og er en intergrert del av Hamas’ terrormaskin, sier hun. Mandag morgen opplyste IDF at reportere fra nyhetskanalen hadde gitt informasjon om IDFs tropper og antall til Hamas, både direkte og gjennom kringkasting.
Qatar er Hamas, slår hun fast.
Det skremmende er at Biden-administrasjonen gjorde Qatar til sin hovedallierte i regionen, på linje med den posisjonen Israel har, av land utenfor NATO.
Ved å anerkjenne Qatar som alliert i stedet for å straffe dem for dere sentrale rolle på alle nivåer av Hamas’ infrastruktur, så bryter administrasjonen folkeretten, igjen. Den sviker også Israel.
Biden sa på et intervju i 60 Minutes at USA ikke er enig i Israels mål med denne krigen, som er å utslette Hamas og ødelegge deres evne til å styre på noen måte i Gaza. I stedet laget Biden et motbydelig skille mellom Hamas og «ekstreme elementer innen Hamas», sier Glick.
Biden sluttet seg også til ideen om at Israel bør banke Hamas ned noen hakk, men ikke overta Gaza. I stedet antydet han at de PLO-kontrollerte palestinske selvstyremyndighetene, som støtter Hamas og tjener som dets utenriksdepartement i FN og i verdens hovedsteder, skulle styre på Gaza.
Glick gjør det klart at USA med dette står side om side både med Israel og med Hamas på en gang, og hun mener det faktisk er Biden-administrasjonens policy nå. De ønsker åpenbart å blokkere Israel så de ikke vinner, og vil presse dem til en uavgjort kamp – i beste fall. Dette er perfekt for Hamas, som på den måten kan overleve. Med sine venner i USA, FN, Iran, Qatar og i den arabiske og vestlige verden kan de bygge seg opp og bli sterkere enn noensinne.
For Israel derimot ville dette bli en katastrofe av bibelske proporsjoner. Alene i verden, dårlig behandlet av sin amerikanske allierte, ville Israel komme fra denne striden med sin regionale posisjon revet i filler. Freden med Egypt ville ikke overleve så lenge. Abraham-avtalene ville bli opphevet. Og alt rundt normalisering med Saudi Arabia ville forsvunnet ned og bare vært et vakkert minne. Iran ville stå som den regionale supermakt, og på noen måneder kunne de forventes å ville teste et kjernefysisk våpen. Israels fremtid ville kort sagt forsvinne i det blå.
Hun fortsetter med å peke på hva det ville ha av implikasjoner på den enheten som nå er skapt i Israel, med alle politiske fraksjoner samlet bak Netanyahu med ett mål: å utrydde Hamas. Også grupper som arbeidet for å underminere Netanyahus regjering, ved å nekte å møte opp til innkalling til militærtjeneste. Nå har de fått hele samfunnets bifall for sin oppslutning til krig mot sin felles fiende.
Men også her har Blinken gjort en jobb for å skape splid, ved å besøke den paramilitære gruppen Brothers in Arms, som var selve kjernen i den politiske oppstanden. Likeledes ved å besøke opposisjonslederen Yair Lapid mandag.
Så her må Netanyahu stå fast, sier hun bestemt. Hva som enn venter i hans politiske karriere etter dette, så er hans eneste håp å stå fast mot Bidens vakling og svik. Da vil han ha en fremtid foran seg og en arv etter seg. Gir han etter, vil han se en fornyet strøm av protester mot ham og hans regjering, og mediene vil henge seg på, nær sagt uten unntak, spår hun.
Står han derimot opp mot presset fra Biden, vil Netanyahu gi soldater og offiserer i IDF muligheten til å slåss og vinne denne krigen, og sikre Israel for mange år fremover.
Eller, hvis han svikter, så vil ikke presset fra Washington avta. Tvert om vil de Israel-fiendtlige krefter få blod på tann, og når krigen er slutt, blir Netanyahu kastet ut av sitt kontor, og hans ettermæle vil for alltid være revet i stykker. Det Israel han etterlater seg vil være et land hvor den jødiske suverenitet blir dradd i tvil for første gang på 75 år.
Det er ikke tiden for slingring nå, avslutter hun med.
