Av Shoshana Bryen.
Dette er en kommentar.
Etter hvert som Israel går dypere inn i Gaza, faller verdens øyne mer og mer på ideen om «proporsjonalitet», både når det kommer til antall døde på begge sider, og når det gjelder de våpen de to sidene har til rådighet.
De fleste lærde mener at for mange palestinere dør når Israel utøver sin legitime rett til selvforsvar når de fjerner Hamas fra Gazastripen.
Det som savnes er imidlertid en forståelse av proporsjonalitet og krigens lover.
Også Israels venner forstår dette feil. En sint person som snakket på britisk fjernsyn sa: «Vil du ha proporsjonalitet? Skulle Israel ta unge kvinner i Gaza og voldta, torturere og drepe dem? Skulle Israel finne babyer og myrde dem rett i synet på foreldrene deres, eller drepe foreldre foran barna deres? Skulle Israel skyte raketter over palestinske landsbyer?
En israelsk journalist gikk så langt i en første reaksjon på Hamas-raketter at han kalte Israels Iron Dome, altså et forsvarssystem, for «usportslig opptreden». Han lurte på hva FIFA ville sagt «dersom Tyskland med sin overlegne økonomi og industri, ville bytte ut Manuel Neuer med en kunstig robot som målvakt … en som var i stand til å kalkulerere hvor alle ballene fra Argentina kunne komme fra, det perfekte sted å stille seg, og beregne nøyaktig hvilken styrke som var nødvendig for å stoppe dem … på den moderne slagmarken er [Israel] en slik bionisk tysker.»
Og så har vi denne «ja, men …»-responsen. «Ja», Hamas startet det; «ja», Hamas torturerte og massakrerte israelske sivile; «ja», Hamas plasserer militær infrastruktur i sivile områder; «ja», Israel har rett til selvforsvar; «ja», Israelerne varsler palestinerne. «Men» så mange flere palestinere blir drept enn israelere.
Er ikke dette definisjonen på «ikke proporsjonalt»? Nei, det er det ikke.
Proporsjonalitet etter folkeretten handler ikke om likt antall døde eller lik sivil lidelse, eller samme militære ildkraft, samme grad av sofistikerte våpen eller våpnenes dødelighet.
Proporsjonalitet er en avveining av de militære behov som ligger bak en handling målt opp mot den lidelsen handlingen kan forårsake for de fiendtlige sivile i nærheten. En gjennomgang av hva eksperter mener om saken hjelper når vi skal klargjøre. Ingen ting av dette er skrevet i forbindelse med Israel. Og det bør leses med tanke på Hamas’ forbrytelser mot israelske sivile.
Professor Horst Fischer, akademisk direktør ved Institutt for folkerett i fred og væpnet konflikt ved Ruhr-Universität Bochum i Tyskland, og hjelpeprofessor ved Columbia University, skrev i prosjektet Krigens forbrytelser:
Prinsippet om proporsjonalitet er innebygget i nær sagt alle nasjonale lovsystemer, og ligger i bunnen av folkeretten … når en part begår et lovlig angrep mot et militært objekt, kommer alltid prinsippet om proporsjonalitet inn i bildet så sant det er følgeskader, det vil si skader på sivile eller skader på ikke-militære objekter … angrep er forbudt dersom de er ment å forårsake tap av sivile liv eller skade på sivile, eller skade på sivile objekter som er urimelig i forhold til den forventede konkrete og direkte militære fordel av angrepet. Dette skaper en permanent forpliktelse for militært befal til å avveie resultatet av angrepet sammenlignet med den forventede fordel.
Dette er nøyaktig slik Israel gjør det når de slipper flygeblader som advarer sivile om et forestående angrep, og avbryter angrep når de ser sivile brukes som menneskelige skjold på hustakene.
Rådet for utenlandske relasjoner sier:
En stat har juridisk tillatelse til å forsvare seg unilateralt og rette noe som er galt, gitt at responsen er proporsjonal med den skade som er skjedd. Responsen må også være umiddelbar og nødvendig, man skal avstå fra å ramme sivile, og den må ha nok styrke kun til å gjenopprette status quo ante (tilstanden slik den var før).
Status quo ante 7. oktober er umulig for Israel.
Luis Moreno-Ocampo, sjefsaktor ved ICC, Den internasjonale straffedomstolen, etterforsket påstander om krigsforbrytelser under invasjonen av Irak i 2003. I 2006 publiserte han et åpent brev med resultatene. Blant annet skrev han dette avsnittet om proporsjonalitet:
I folkeretten og Roma-vedtektene utgjør ikke siviles død i seg selv en krigsforbrytelse, uansett hvor alvorlig og beklagelig de måtte være. Humanitær folkerett og Roma-vedtektene tillater krigførende å utføre proporsjonale angrep mot militære mål, også når det er kjent at det vil medføre drap eller skade på noen sivile.
En forbrytelse er det hvis angrepet er rettet mot sivile med hensikt (distinksjonsprinsippet) eller et angrep er rettet mot et militært mål, og man vet om at skadene på sivile klart vil overstige den tiltenkte militære hensikt med angrepet (prinsippet om proporsjonalitet).
Til slutt, dr. Françoise Hampton ved University of Essex (UK), skrev følgende om konseptet «militær nødvendighet»:
Militær nødvendighet er et juridisk konsept man bruker i den humanitære folkeretten, de Internasjonale Humanitære Lover (IHL) som en del av det juridiske grunnlaget for angrep på legitime militære mål som kan ha uheldige, kanskje grusomme konsekvenser for sivile og sivile objekter. Det betyr at militære styrker har lov til å balansere de praktiske krav i enhver militær situasjon til enhver tid mot nødvendigheten av å vinne.
Etter hvert som militære mål blir ødelagt, vil fienden bruke andre installasjoner for samme formål. Ved dette gjør de dem til militære mål, og angrep mot dem blir derfor rettferdiggjort under militær nødvendighet. Det er en lignende variabel effekt når det kommer til hvordan man skal tolke proporsjonalitet. Dess større militær fordel man forventer, dess større er de følgeskader – ofte sivile tap – som kan «rettferdiggjøres» eller være «nødvendig».
Alle sivile tap vil utløse sorg, men noe som blir klart – hvis man ser bort fra skjelvende anklager om «usportslig opptreden» – er at Israel har rett til, og også faktisk plikt til, å forsvare sitt folk, de har retten til å «vinne» den selvforsvarskrig de utkjemper, og de har tatt innover seg og etterlever folkerettens krav om «proporsjonalitet» og «militær nødvendighet.»
Det samme kan ikke sies om Hamas.
Shoshana Bryen is Senior Director of The Jewish Policy Center. She has more than 30 years of experience as an analyst of U.S. defense policy and Middle East affairs, and has run programs and conferences with American military personnel in various countries. The former Senior Director for Security Policy at JINSA, Mrs. Bryen was for 17 years author of the widely read and republished JINSA Reports. After serving as JINSA’s Executive Director during the 1980s, she focused on planning and running national security related programs and conferences in the U.S., Israel, Jordan, Taiwan and elsewhere. She has worked with the Strategic Studies Institute of the U.S. Army War College and the Institute for National Security Studies in Tel Aviv, and lectured at the National Defense University in Washington. Her work has appeared in The Wall Street Journal, the New York Sun and Defense News, among other outlets, as well as in JINSA Reports.
