Åpent brev til verden

Tzachi Fried

Kjære verden,

dere kan ha glemt det, men vi husker godt. Vi er, når det kommer til stykket, den evige nasjon.

Vi husker hvordan Roma, denne overlegne og opphaussede institusjonen i vår sivilisasjon, massakrerte våre byer, herjet vårt folk og drev oss ut av hjemlandet vårt.

Vi blør enda.

Vi har minnet hverandre om vårt Nakba i over 2000 år. Hver nye generasjon sørger på nytt.

Vi husker hvordan deres korsfarere fór gjennom våre samfunn og familier med sverd og ild, sultne etter vårt hjemland og tørste etter vårt blod.

Vi husker hvordan dere med deres ærede religiøse ideologier ikke klarte å se på at vi dyrket vår tro, så dere presset oss til auto-da-fe [brant oss bundet til pålen] og dhimmitude.

Vi husker hvordan deres store imperier forfulgte oss, utviste oss, torturerte oss, voldtok oss, plyndret oss og sendte oss på vandring fra sted til sted.

Dere tok hjemlandet vårt og så tok dere hjemmene våre.

Dere tok eiendelene våre og anklaget oss for å ha ranet dere.

Da vi var fattige og nedtrådt var vi skitt for dere.

Da vi ble vellykkede, ble det enda verre.

Da vi holdt oss for oss selv, plaget det dere at vi var annerledes.

Da vi prøvde å passe inn plaget det dere at vi var bedre enn dere.

Vi husker at da deres kongedømmer og imperier falt, kom dere med nye filosofier.

Høyrevridd sosialisme og venstrevridd sosialisme, sammen i jødehat.

Dere ville bli kvitt oss og malte på butikkvinduene: «Jøde, dra til Palestina!»

Nå går dere på gatene og synger «Jøde, kom dere ut av Palestina!»

Vi husker hvordan dere snudde ryggen til oss uten å slippe en eneste bombe for å ødelegge toglinjen som førte oss uopphørlig til vår død, med en midlertidig benådning da vi var på vårt absolutte nullpunkt, da vi var knust. Akkurat nok til så vidt, med knappest mulig margin, å gi oss en ghetto-flik av et land med grenser vi ikke kunne forsvare.

Så ble vi deres sjakkbrikke i den kalde krigen. Dere vil være vår allierte så lenge vi tjener deres formål. Deres gaver kommer med så mange forpliktelser – strings attached – at det like gjerne kunne vært kjettinger.

Når vi ble for sterke, ble vi menneskerettighetsbrytere, okkupanter og kolonister. En vis rabbi skrev før han ble myrdet at verden elsker svake og døde jøder.

Dere viste oss den type kjærlighet et par dager for noen uker siden. De naive blant oss nøt det…

Men unnskyld oss hvis vi ikke logrer for deres kortlivede sympati.

Så, kjære verden,

Vi hører protestene deres. Deres krav om tilbakeholdenhet.

Vi hører deres menneskerettighets-elskende masser med skum rundt munnen rase over vårt folkemord mens de polerer sin glorie med vårt blod.

Vi hører dem fortelle oss at vi har ingen rett til selvbestemmelse, at vi i stedet skulle la dere ta ansvar for vår sikkerhet.

Vi hører dere be oss utrydde oss selv med akkurat nok plausibel benektelse til å si at dere ikke virkelig hater oss.

Kjære verden, vi er alene som vi alltid har vært, med ingen annen å stile på enn hverandre og vår tro på Gud og hans ultimate forløsning.

Vi hører dere, høyt og tydelig. Og vi husker svært godt. Vi er når det kommer til alt, en evig nasjon.

Så unnskyld oss hvis vi denne gangen gir blaffen.